Valsesteg og elghufs
Frisklivssentralens utetime «Nordic training» er populaer, og gjør godt for både kropp og sjel. Les videre og bli med på en time ute i det fri.
Fuglene kvitrer. Solen skinner. Det er vår i luften. Det er tirsdag og det er klart for Frisklivssentralens utetime, «Nordic training». Tre kvarter med kondisjon og styrketrening ute i det fri.
En gjeng mennesker står samlet på utsiden av Låven. Det er god stemning i gruppen. Gåstaver tildeles og tilpasses høyde. Strikk med håndtak deles ut – rosa til de som synes det er nok, grå til de som vil ha litt mer motstand i styrketreningen, og svarte strikk til de som vil ta i enda litt mer.
Stavene svinges fram og tilbake kombinert med lette knebøy. Først parallelle staver, deretter diagonale. Sving og svikt, kalles det. Man naermest kjenner at de stive leddene «mykner» litt. Deretter «padling», med startposisjon med stavene over hodet. Det kjennes godt å bevege seg slik.
Hufsing
Vi bytter til ny teknikk for å få opp pust og puls. Elghufs, kalles det, og er visst en av Johaugs favoritter. Ligge lavt i terrenget, bykse fram, strekke ut bakerste bein. Som å løpe med staver og bøyde bein. Frem og tilbake. Man kjenner at dette har kroppen godt av.
Vi roer ned litt igjen. Valsesteget ser alle ut til å like. Da går man med parallelle staver, fram og tilbake. Siste teknikk i denne bolken introduseres: Hoppsasa, eller jentehopp. To hink på hvert bein. Pust og puls stiger, man kjenner at man lever.
Etterpå kjører gjengen styrketrening. Utfall opp bakken, lange skritt, bøyde kne mot bakken og opp igjen. Ti ganger. Bruker staver om nødvendig. Deretter knebøy. Denne kjennes godt i beina, saerlig hvis det er en stund siden sist. Etter tre serier med dette, finner alle hver sin trestamme, og starter med styrketrening av øvre del av rygg. Trekker albuer bakover mens fysioterapeuten teller. Fokuset flyttes til midtre del av rygg, lave albuer. Deretter snur alle seg med ryggen mot treet og trener bryst, som en stående armheving. En av deltakerne påminner instruktøren om triceps-trening, så blir det det og. Albuene peker oppover, inntil ørene, starter med 90 graders bøy, og strekker ut armene med strikkhåndtakene i hånden.
Hest og kjerre
«Hest og kjerre» sier gruppelederen, og gruppen vet hva som venter dem. To og to finner hverandre, en stiller seg foran og får et strikk rundt seg som festes på hoftene, en annen går bak og holder i «tømmene». Det gjelder å komme seg fortest mulig opp bakken med en på slep. Man tar godt i, vil opp til toppen fortest mulig. Pust i bakken. Smil, latter og svette. Man bytter, nå er det den andre til å vaere hest. Kondisjonstrening får en annen dimensjon, det er faktisk litt gøy. Man skimter en gjeng med andpustne, slitne og glade folk på toppen av bakken.
Uttøying
De tre kvarterene timen varer, er nesten gått. Man setter stavene foran seg på skrå, og «henger» overkroppen over. Stavene svinges, flankene strekkes. Til slutt skal stavene over hodet, bredt grep, tøyer godt.
Lungene fylles med en god porsjon deilig vårluft. Svette, glade mennesker, som nettopp har fått en god dose påfyll, ønsker hverandre en fortsatt god dag videre når strikk og staver innleveres og alle går hver til sitt.