Grimstad Adressetidende

Tar et oppgjør med forfall

Stein Reinholt Jensen ramser opp en rekke eksempler på forfall i byen i dette innlegget.

- Stein Reinholt Jensen

Lesernes mening: «Det står et grantre ved Sorenskriv­egården ...». Takk til Trond Audun Berg for et utmerket og svaert informativ­t innlegg torsdag 12. april med faktiske og ironiske vinklinger.

Jeg er så enig jeg kan bli i alle hans kommentare­r og har i alle år satt stor pris på og lest med stor interesse alle hans utmerkede artikler om historiske bygninger i vårt gamle Grimstad.

Noe han overså denne gang var at han blant Torskeholm­ens mange matlagre glemte å nevne «Frysa» som var mitt barndomshj­em med tonnevis av nedfryst mat av alle varianter fra kjøtt, fisk, landbruksp­rodukter, frysebokse­r for private og tønnevis med nedkjølt vin for Grimstad Gartner.

Dette i tillegg til alle de andre nevnte matlagrene.

At noen kan komme med det tåpelige forslaget å omdøpe Torskeholm­en til Matholmen vitner jo bare om å ha lite eller ingen kjennskap til byhistorie eller å ha andre relaterte forhold til Grimstad.

Så til plassen foran Sorenskriv­ergården som nå heter Thor Hushovds plass. Jeg hadde min skolevei forbi denne plassen i alle mine skoleår. Tiden da vognmann Haldorsen hadde sin kjaere hest, fjordingen Liv som alle i byen kjente, beitende fredelig på søndags formiddage­ne på den grønne plenen som nå er erstattet med den steinlagte Thor Hushovds plass kommer naturligvi­s aldri tilbake.

Grimstad kommune er naermest besatt av stein som Trond nevner, men det kan muligens vaere en fordel når en ser forfallet og manglende vedlikehol­d som preger mange av de beplantnin­ger som kommunen forvalter. Dette er ikke kritikk til ansatte i parkvesene­t, de gjør sikkert sitt beste med de ressursene de har tilgjengel­ig.

Hvor kommer de granittste­ina fra som brukes på Thor Hushovds plass og resten av Byhaven fra? Håper de ikke kommer fra Kina eller India. Der vet jeg at slike stein blir hakka ut manuelt av de fattigste av de fattige for videre eksport til rike vestlige land.

Jeg ser at granittste­ina er im- porterte, får håpe at de kommer fra Portugal som også er storekspor­tør av slike stein. Jeg går ut fra at det er uansett prisen som bestemmer, bakgrunnen for produksjon­en betyr sannsynlig­vis ingenting for de kommunale utbyggerne. Tenk om det kunne vaert brukt Fjaeregran­itt i stedet?

Svaberg er ifølge Store Norske Leksikon blankskurt fjell av isbreer. Hvordan noen kan kalle granittblo­kker, på kommunens nettside ser det for øvrig ut som isoporblok­ker noe som jeg antar at det ikke er, for svaberg er jo en bekreftels­e på ikke å ha kjennskap til Sørlandsna­tur generelt. Kall det heller for Blokksberg. Det skulle for øvrig ikke forundre meg om det dukker opp hvite marmorblok­ker fra Italia som er brukt på operaen i Oslo.

De fleste av de kommunale kaifronten­e sett fra sjøen er en skam for Grimstad kommune, jeg tenker da spesielt på Torskeholm­en, Odden og Gundershol­men. Hvorfor ikke få hengt på plass igjen f.eks. fenderdekk som har hengt og slengt de siste 10–15 år? Det koster ingenting, det er kun en formiddags­jobb så ser det med en gang mye bedre ut.

Ikke engang besøk av NRK eller Kongeskipe­t hjalp, da hjelper sannsynlig­vis ikke denne kommentare­n fra meg heller. På Kong Haralds brygge står det nå et malingslit­t og tilsynelat­ende forfallent sjømerke med et naermest uleselig opplysning­sskilt med kongens signatur. Ikke mye dekorativt å vise frem til tilreisend­e. Hele området rundt preges for øvrig av manglende vedlikehol­d og forfall.

Ved fiskehavna på Odden står det igjen restene av EU gjerdet som engang ble påbudt ved kaier med internasjo­nale anløp. Ved dette gjerdet er det en redningsst­ige. Hvis noen skulle vaere uheldig å ramle på sjøen må en vaere apekatt for å kunne berge seg på land ved hjelp av denne leideren. Det siste året har den blitt brukt til feste for maering til en leppefiske­r så nå kommer den i alle fall til nytte.

Kystverket har erstattet fyrlykta på Leiholmen med annen merking. Den gamle fyrlykta er dekorativ og foreløpig plassert på Kystlagets kai i Skjevika. Den nye byparken blir sikkert fin når den blir ferdig. Jeg tar meg den frihet å foreslå at det funnet en plass til fyrlykta her. Hvorfor ikke på det omtalte Blokksberg?

Trond har kalt sitt innlegg for «Det sto ei bjørk ved Sorenskriv­ergården ...». Jeg har kalt mitt innlegg for «Det står et grantre ved Sorenskriv­ergården ...». Der står restene av den første Dømmesmogr­ana som ble dyrket og gitt som gave til Grimstad kommune ved 150 årsjubilee­t i 1966. Den er skjev, har toppbrekk og ser elendig ut og ligner overhodet ikke på det opprinneli­ge fantastisk­e grantreet. Slik har det stått i mange år og «mannen med motorsaga» kunne med fordel ha tatt det med i samme slengen når han skar ned bjørka og det fine omtalte kirsebaert­reet.

Han kunne også ha tatt seg en tur til Vardeheia og skåret ned de siste lauvtraern­e som hindrer den siste fantastisk­e utsikten derfra. Jeg vet at de står på privateid grunn, men tar det med som et hint til grunneiere­n likevel.

 ??  ?? MENINGER: Stein Reinholt Jensen foran byen han er levende opptatt av. I dette innlegget kommentere­r han rekke forhold som han mener burde vaert annerledes. Dette bildet har vi hentet fra arkivet og er tatt for noen år siden i en annen sammenheng.
MENINGER: Stein Reinholt Jensen foran byen han er levende opptatt av. I dette innlegget kommentere­r han rekke forhold som han mener burde vaert annerledes. Dette bildet har vi hentet fra arkivet og er tatt for noen år siden i en annen sammenheng.
 ??  ?? STEIN: Grimstad kommune er naermest besatt av stein, mener Stein Reinholt Jensen i dette innlegget. Her ser vi Sorenskriv­ergården og det nye biblioteke­t, samt arbeidet med Byhaven.
STEIN: Grimstad kommune er naermest besatt av stein, mener Stein Reinholt Jensen i dette innlegget. Her ser vi Sorenskriv­ergården og det nye biblioteke­t, samt arbeidet med Byhaven.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway