Slik vil de gjenskape Torvet
Gårdeierforeningen har hentet frem elementer fra gammel tid i sitt forslag til hvordan Torvet kan se ut. I dette innlegget forklarer de hvorfor.
Lesernes mening: Gårdeierforeningen
i Grimstad gav et utførlig svar innen høringsfristen for Torg og gatebruksplanen. Vi har også fått utarbeidet en illustrasjon som vi mener er et bedre alternativ enn det forslaget (koøyet) som var vist i høringsforslaget. I lys av debatten som pågår om utviklingen i Grimstad ,vil vi gjerne at disse synspunktene kommer frem. Foreningens forslag er drøftet på allmøte i gårdeierforeningen og har støtte blant medlemmene.
I det etterfølgende
tar vi kun for oss Torvet. Hvilken utforming det bør ha og hvilke funksjoner det bør fylle.
Vinter og sommer.
Aller først vil vi påpeke at det er helt sentralt at Torvet, og det historiske sentrum for øvrig, fremstår i to utgaver; en vinter- og en sommerutgave.
I vinterhalvåret (f.eks.
okt – mars) er det et annen trafikkmønster i sentrum og Torvet må kunne benyttes til korttidsparkering. Forslaget fra Gårdeierforeningen legger få begrensninger på bruken, men vi anser det som viktig at Torvet utformes som et Torv som er tilpasset bygningene rundt. Torvet i Grimstad må i form og uttrykk vaere tilpasset vårt historiske sentrum. Derfor har vi tatt inn noen elementer som var sentrale på Torvet for mer enn 100 år siden.
Festplass. Historien forteller
oss at Torvet er byens festplass nr.1. Her har store og små begivenheter blitt feiret i «alle» tider. Slik bør det også vaere i fremtiden. Torvet er stort nok, passe intimt og lunt. I tillegg er nesten alle byggene rundt Torvet fra byens storhetstid i siste halvdel av 1800-tallet. Befolkningen ble tredoblet fra 1850 og frem til 1900, byen fikk ny kirke da den gamle ble for liten og Heinecke bygde påkostede hus i sveitserstil rundt Torvet. Disse står nesten slik de var og må sies å vaere det best bevarte sammenhengende bygningsmiljøet fra denne tiden. Av den grunn bør disse «veggene» med all sin historie fortsatt omkranse byens festplass. Gårdeierforeningen vil aktivt arbeid for at de omkringliggende bygg blir foredlet i tråd med de krav som gjelder for bevaringsverdige bygg.
Dersom Torvet skal
kunne benyttes for større arrangementer, er det viktig at dette ikke bygges ned med faste installasjoner. Av større arrangementer kan nevnes 17.mai, Skifestivalen, juletilstelninger, handelstorg med utsalgsboder, matfestival og mye mer.
Torvet er skjevt
Helningen følger stigningen på kirkegaten og er ca 2 meter fra laveste til høyeste punkt. Torvet må endres slik at dette blir horisontalt og vesentlig bedre mht oppstilling og bruk. Fall for avvanning blir mot vei i sør. Øvrige tre sider etableres med mur slik at høydeforskjellen tas opp. Torgets dekke kan vaere av brostein som har tradisjon i gamle Grimstad sentrum.
Murene som angitt
forholder seg til tilgrensende bygningskropper og avspeiler retningen på disse. Det vil dannes et større rom på ca 20x20m (400m2) innenfor murene som kan benyttes til arrangementer uten at dette vil påvirke arealene omkring.
Ved større tilstelninger
vil man kunne ta i bruk hele rommet mellom hotellet og bebyggelsen i sør og vil da ha et tilgjengelig areal på ca 50x25m (1.250m2) + arealer ut i sidegatene.
Avgrensning av torget
mot sør og kjørevei kan gjøres ved innlegging av annet dekke i form av granittheller eller annen stein med jevn overflate som egner seg for sykling, rullator, rullestol, barnevogner mm. Dette felt tilpasses bredde på eksisterende fortau i hver ende slik at det blir en naturlig overgang.
Avgrensningen her avhenger
også av hva man bestemmer seg for mht kjøremønster i byen.
Dersom ikke trafikkarealet
over torvet MÅ ha annet dekke enn torvet for øvrig pga av sikkerhet og markering av ulik bruk, vil vi foreslå at hele torvet belegges med brostein.
Dette vil gi
Torvet et mye bedre utseende som en STOR åpen plass i sentrum Brosteinen kan gjerne også legges helt til der Skolegaten begynner og forbi Torvet 5. En litt «røffere» struktur på denne delen vil gi kjørende en opplevelse av å ferdes over en plass som er forbeholdt mykere trafikkanter – og dermed ha hastighetsregulerende effekt. Det etableres slake ramper på hver side langs bebyggelsen for å oppta høydeforskjellen mellom Torvet og Kirkegaten.
Rampens bredde er
foreslått til ca 3m eller mindre, men tilstrekkelig for effektiv snørydding.
Dekke kan godt
vaere asfalt for å skille seg litt fra den det øvrige dekke og indikerer bedre at dette er gangforbindelsen mellom de kommunale veiene. Det er eksisterende trapper ut i dette område, men foreslått løsning vil gi min 1,5m fri bredde forbi disse.
Mur i bakkant
avgrenser torget mot Kirkegaten. Trafikkareal foran hotellet bør ha en bredde på ca 5m som skal vaere tilstrekkelig for av- og påstigning for hotellets gjester samtidig som en bil kan kjøre forbi. Mur kan eventuelt justeres ut i en bue her for å gi større plass, men dette vil oppta areal på den viktige langsiden av torget. Murens høyde vil variere mellom ca 0,5 og 1,5 m.
Torget begrenses sideveis
med mur for å ta opp høydeforskjellene. Murens høyde vil variere fra 0 til maks 1,5 m i nordlig hjørne.
Muren bør utføres
i betong, gjerne med stående bordforskaling for en overflate med større estetisk kvalitet. Betong bør velges da aktuelle murer er lave og varierer i høyde fra 0 til 1,5 m. Det vil da ikke bli estetisk bra med natursteins mur og dessuten vil dette virke noe fremmed i den aktuelle setting.
På murene etableres smijernsrekkverk i høy kvalitet og utforming. Ensartet rekkverk vil sammen med betongmurer og brostein skape et viktig og passelig intimt rom for aktiviteter på Torvet. Det er verd å merke seg at det tidligere har vaert smijernsrekkverk langs torvet 5 og Kirkegaten 4. Vi ser for oss samme utførelse for å hente tilbake noen av de gamle elementene.
For å lette adkomsten til torvet i bakkant er det foreslått å etablere en trapp i hvert hjørne hvor smijerns-rekkverket føres ned på den ene siden og avsluttes.
Areal i dette
området kan gjerne benyttes til kafe og servering. Midlertidig rekkverk ut mot trafikken etableres for sommerbruk - i samme smijernsutførelse som ellers.
Vi ønsker at
Torvet får tilbake noen av de elementene som vi vet har vaert på byens torg tidligere. A) Rekkverk i smijern. B) En høy lyktestolpen. C) Vannposten – for eksempel formet som en «brønn» med tappekran. Vi tenker at disse tre elementene vil tilføre torvet et historisk bindeledd som går mer enn 100 år tilbake i tid. Både Lyktestolpe og vannpost tenkes plassert mot Torvet 5 slik at det ikke er til hinder for evt vinterbruk med korttidsparkering.
Torvet 5 fremstår
på illustrasjonen tilnaermet slik bygget var bortsett fra at vinduer og dører var mørke med en noe lysere belisting.
Dette er gjort
uten at vi har noen formening om eieren av Torvet 5 har planer om en slik tilbakeføring.
Til slutt vil
vi presisere at Torvet må fremstå med mulighet for ensommerutgave og en vinterutgave.
I vinterhalvåret (okt
– mars) kan torvet kunne benyttes til korttidsparkering. Forslaget fra Gårdeierforeningen legger få begrensninger på bruken, men vi anser det som viktig at Torvet utformes som et Torv som er tilpasset bygningene rundt. Et torv som i form og uttrykk er tilpasset vårt historiske sentrum.