Grimstadmann tok doktorgrad på teknologiskifter
Espen Stokkereit fra Grimstad tok en doktorgrad i når det er lurt å satse på ny teknologi for en bedrift.
Stokketveit blir presentert av nettstedet for realfag og teknologi ved Universitet i Oslo, titan.uio.no.
Når er det best å investere i ny teknologi eller nye produkter? Det er et spørsmål mange bedrifter stiller seg. Det handler ofte om enorme investeringer og kan få store negative konsekvenser hvis man investerer på feil tidspunkt og i feil teknologi.
Nye modeller
«Timing is everything» når en bedrift skal investere i ny teknologi. Nye modeller basert på matematikk og økonomisk teori kan hjelpe bedriftene å treffe planken.
– Det finnes generelle investeringsmodeller for å beregne frem i tid hvor store gevinster en investering vil gi på ulike tidspunkter. Men det er klart utfordrende å finne det beste tidspunktet. Det å beregne optimal timing er et omfattende fagfelt, sier Espen Stokkereit.
Han tok først en først master i økonomi og nylig en doktorgrad i matematikk, hvor han har kombinert disse to fagene. Slik har han utviklet metoder som skal gjøre det enklere å finne det optimale tidspunkt for investering.
Konkurranseutsatt eller ikke?
Stokkereits modell viser at de sentrale vurderingene man bør gjøre når man skal investere i ny teknologi, handler om hvorvidt markedet er konkurranseutsatt eller ikke - og om det er ulike teknologier man kan investere i.
Han har tatt utgangspunkt i en modell med to bedrifter, en såkalt duopol-modell, og sett begges perspektiver.
– Det Bedrift A gjør, påvirker Bedrift B og omvendt. Hvis Bedrift A investerer i én teknologi, vil Bedrift B ofte følge nøye med på om det var lurt å investere i den teknologien og ta sine valg ut fra det. Skal de kopiere Bedrift A eller gå i en annen retning? Det at mange velger å se an utfallet av konkurrentens teknologivalg før de selv gjøre sine investeringer, medfører at bedriftene har en tendens til å investere senere når de ikke har markedsmonopol.
Apple tok innersvingen på Nokia
Som eksempel på denne dynamikken trekker han frem da Apple introduserte smarttelefonen Iphone i 2007. Inntil da hadde Nokia vaert dominerende på mobilmarkedet. Den finske giganten hadde i starten liten tro på Iphone og endret ikke sine egne investeringsplaner.
Andre konkurrenter, som Samsung, var raskere ute og investerte i smarttelefoner. Nokia satt lenge og ventet, og de investerte først i lignende teknologi da Iphone var blitt en kjempesuksess. Det viste seg å vaere i seneste laget.
– Apple var innovatøren, den som gjorde det første valget. Nokia måtte finne ut om selskapet ville kopiere Apples valg eller gå en annen vei. Sluttresultatet ble at de valgte å kopiere Apples teknologi, men den lange tiden de brukte til å se an utfallet, ga Apple en viktig periode med tilnaermet monopolprofitt. Ventetiden ble kostbar for Nokia.
– Innovatøren tar stor risiko
Stokkereit påpeker at den som tar på seg rollen som innovatør, tar en stor risiko. Samtidig kan innovatøren få et stort forsprang og oppleve en periode med tilnaermet monopol hvis selskapet lykkes med investeringen.
– Men det er enklere og billigere å kopiere innovatøren, som ofte har brukt mye tid og ressurser. Selskapene som kommer etter, har også informasjon om hvordan det gikk med innovatøren.
Han fremhever at det er fundamentalt viktig å forstå hvilke elementer man må ta i betraktning for at modellen skal fange det man er interessert i uten å komplisere bildet. I virkeligheten har man også andre faktorer som politikk, lovverk og reguleringer. Det må det også tas hensyn til. – Naturligvis er dette komplisert, det er et hav av ulike valg. Matematiske modeller gir ikke alle svar, men kan vaere en veileder, sier han.