Vil bygge en snakkis
Roger Nilsen mener Torskeholmen, Gundersholmen og andre mulige prosjekter i sentrum bør sees i sammenheng med hverandre.
Lesernes mening: Matholmen? Tøv!! Ikke begynn å
kalle Torskeholmen for matholmen. Forslaget i seg selv er – etter min mening – direkte tøvete. Og når forslagsstiller i tillegg slenger «en vissen salat» oppå byens «møreste indrefilet» viser det at forslagsstiller verken er saerlig imponerende i matveien eller har utpreget kjaerlighet for byen vår.
Nå er forslaget
utbedret i ettertid, men «wow-faktoren» mangler fortsatt.
Se på helheten.
Torskeholmen, Gundersholmen og andre mulige prosjekter i sentrum bør sees i sammenheng med hverandre. Hva vil man oppnå med utbyggingen? Hvordan sikrer man at flest mulig får glede av det man bygger? Og hva gir byen og innbyggere best gevinst av tiltakene? (Da tenker jeg ikke bare i kroner). Er byen best tjent med bobilparkering eller badeland på Gundersholmen? Eller kan det kombineres? Hva vil man ha? Hvor? Hvordan? Og hvorfor?
Torskeholmen fy. Er
det en plass i Grimstad man kan plassere et «signalbygg» så er det på Torskeholmen. Setter man passerspissen og slår en bue via Biodden, sentrum og til Odden så er Torskeholmen rimelig naert senter for det som er byens sentrum.
Et signalbygg må
ikke nødvendigvis vaere som «barcode», i glass og stål med en skjev topp. Med et «fyrtårn» ivaretar man historien om Grimstad som en sjøfartsby, samtidig som man bygger et landemerke.
Men hva skal
det inneholde? Et hotell midt i byen snakker mange om, og i så måte vil jeg anta at hotell i et fyrtårn i sentrumspunktet for byens sentrum må vaere glimrende. Men ikke et hotell alene. Det må kombineres med opplevelser og reflektere nåtid og fremtid. Videre må ikke hotellgjestene få «hele fyret».
Tenk deg et
fyrtårn med fem etasjer. I første etasje ligger (selvsagt) hotellresepsjonen, men også kafé med ute- og inneservering, kiosk, gjerne turistkontoret og mingle- eller møteplass.
I andre, tredje
og fjerde etasje er det hotell, men bare mot Biodden, sentrum og Odden. Sektoren mot sjøen har panoramavinduer og rom som kan tilpasses ulike arrangementer og periodiske behov. Her kan man arrangere utstillinger, mindre messer, intimkonserter, sportspub, leie ut til bedrifter, eller bruke som selskapslokaler. Denne sektoren er for alle.
Femte etasje. Restaurant.
Tenk videre at du skal ut å spise en god middag en sommerkveld. Du inntar et perfekt måltid og i løpet av den tiden du har spist så har du sett Grimstad i alle retninger. Rett og slett fordi restauranten roterer.
Vi er en
universitetsby. I tillegg til en roterende øverste etasje kan du tenke deg et tak av solcellepaneler (og selvsagt en rød lanterne på toppen). Videre kan man legge et CHP-anlegg (kombinert varme og kraft) under bakke og sjønivå der det også er gjesteparkering for hotellet. Et CLP-anlegg med brenselceller vil kunne forsyne hotellet med både lys og varme.
På UiA sitter
noen av landets fremste eksperter innen teknologi. Er det ikke smart å bruke den kunnskapen slik at Torskeholmen og Torskeholmen Fyr blir teknologisk banebrytende og fremtidsrettet?
Rundt fyrtårnet kan
man bygge sjøboder for å komplettere miljøet på holmen. Kanskje én sjøbod også kunne vaere base for en selvkjørende ferje til Rønnes?
Bygg med kjaerlighet.
Til slutt: Jeg er helt enig med Anne Gurine Hegnar at Torskeholmen må bygges ut med kjaerlighet for byen, men mener at her må man likevel tenke stort, i forhold til Grimstads størrelse, og gi byen en «snakkis» i positiv forstand og et bygg som engasjerer. Gjerne slik at Torskeholmen blir et område som folk kommer langveisfra for å besøke.