Nytt underskudd på seks mill.
Kommunen har nå satt i gang strakstiltak og vurderer flere ulike virkemidler etter at de har pådratt seg et nytt millionunderskudd allerede etter årets tre første måneder.
Kommunen har satt i gang strakstiltak etter at de har pådratt seg et underskudd på seks millioner kroner etter tre måneders drift.
Økonomi sto virkelig i fokus da politikerne var samlet torsdag. Først fikk administrasjonsutvalget en orientering av kommunalsjef for støttetjenestene, Trond-Vegar Johansen. Han fortalte om fjorårets rekordoverskudd og mer om hva som lå bak dette.
– Nå er jeg ganske ny her, men så vidt jeg har hørt og forstått har aldri kommunen hatt et så bra resultat før, sa Johansen til administrasjonsutvalget.
Tallene viste at mens overskuddet ble på 61,1 millioner, ble resultatgraden på 3,4 prosent. Ifølge statlige normer bør dette ligge på 1,7 prosent, men sammenlignet med andre Kostra-kommuner i samme kommunegruppe som Grimstad, var deres gjennomsnitt på 3,7 prosent i fjor.
Han viste også til at kommunen nå har en helt spesiell mulighet til å bygge opp sine disposisjonsfond. Hvis de setter av hele dette inn på det allerede eksisterende fondet vil dette vokse til 144,4 millioner kroner ved utgangen av 2018.
– Vi har nå derfor en unik mulighet til å bygge opp dette disposisjonsfondet for å ha til senere bruk, sa han.
– Et stort problem
Som et frampek til det han skulle fortelle politikerne i formannskapet litt senere på dagen, advarte han likevel mot fjorårets resultat. Alt var slett ikke bare var fryd og gammen med økonomien.
– Det er et stort problem med dette overskuddet. I 2015 hadde vi et overskudd på 27 millioner kroner, og da sa vi men. Det samme men’et sa vi også i 2016 da vi fikk et enda større overskudd på 49 millioner. Og i fjor fikk vi altså et overskudd på 61 millioner kroner, men fortsatt er det et men med dette resultatet. For samtidig med at vi fikk slike overskudd fikk vi også merforbruk på driften, sa han til administrasjonsutvalget.
Etterpå sier Trond-Vegar Johansen følgende til Adressa:
– Hvis vi fortsetter å ha en kommune og en drift som ikke er i balanse, er ikke det baerekraftig på lang sikt. Vi må derfor få balansert ut de ulike sektorene slik at de driver etter budsjett og vi ikke er avhengig av en økning i frie inntekter for å få dette til, sier han.
Kraftig merforbruk
For selv om fjorårets resultat isolert sett er veldig bra for kommunen, er det likevel ikke alt i regnskapet som viser seg å vaere like bra. Samlet sett hadde sektorene et merforbruk på 4,9 millioner kroner i 2017. Verst var det i helse og omsorg som gikk 14,2 millioner kroner i underskudd for 2017. Innenfor denne sektoren var det igjen boveiledertjenesten som kom skjevest ut. De gikk 12,9 millioner i underskudd i fjor. Barnevernstjenesten kom på andre plass i denne sektoren med 4,7 millioner i minus.
Og nok en gang var det skatten som reddet kommunen og ga den et rekordoverskudd.
– Skatteinngangen fortsatte å gå bra utover året i fjor, og bedre enn det vi så i andre tertial. Vi endte opp med skatteinntekter på 697,9 millioner kroner i 2017. Dette var 36,4 millioner kroner bedre enn regulert budsjett og 102,2 millioner bedre enn det som sto i det opprinnelige budsjettet. Det ble et avvik på 106 prosent, sa Johansen.
Etter denne starten på dagen, skulle situasjonen bli langt mer alvorlig da kommunalsjefen møtte politikerne i formannskapet litt senere på dagen.
Millionunderskudd
For til tross for rekordresultat og rekordoverskudd i fjor, har 2018 startet svaert dårlig for kommunen. Bare tre måneder ut i det nye året har kommunen allerede pådratt seg et underskudd på rundt seks millioner kroner.
Ifølge Johansen sprekker det i flere sektorer, men nok en gang er den største sprekken i helse og omsorg. Og nok en gang er det boveiledertjenesten som leder an. På årets tre første måneder er sprekken i helse og omsorg på 7,1 millioner kroner, og av dette står boveiledertjenesten for over tre millioner. GROM på Frivolltun og Berge gård leder også an med over to millioner kroner i underskudd hver.
Forklaringene fra kommunalsjefen på dette er at tjenesten har hatt en mye sterkere aktivitetsvekst og nye tiltak enn forutsatt, samt at kostnadsveksten i boveiledertjenesten fortsetter.
Rådmann Tone Marie Nybø Solheim sa også at aktivitetsveksten så langt i år har vaert på sju prosent, og at dette er en helt uvanlig situasjon.
Fjaere barneskole
Kultur og oppvekst har også gått på en solid smell så langt i år, og ligger ved utgangen av mars 3,3 millioner kroner bak budsjett. Her finner en to hovedforklaringer til dette underskuddet. For det første har administrasjonen brukt over en million kroner mer enn de har fått til disposisjon i budsjettet. For det andre har den utfordrende situasjonen ved Fjaere barneskole begynt å vise seg i regnskapene. Så langt har skolen brukt nesten to millioner kroner mer enn budsjettert i løpet av de tre første månedene, og dette skyldes økte lønnskostnader.
En annen hovedforklaring som blir gitt av Trond-Vegar Johansen er at kommunen har hatt utfordringer med spesialundervisning og ekstraressur- ser til private grunnskoler.
Samfunn og miljøsektoren bruker også mer enn de bør, og ligger så langt 1,9 millioner kroner bak budsjettskjemaet.
Akkurat som ved fjorårets rekordresultat, er det finansområdet, og da skatten, som gjør at ikke resultatet så langt blir verre enn det det er. Denne delen av regnskapet går nemlig med et overskudd på 6,4 millioner kroner så langt, og skatteinngangen er så langt på 99 prosent av landsgjennomsnittet.
Strakstiltak
Rådmann Tone Marie Nybø Solheim sa at de ser svaert alvorlig på situasjonen og at de i første omgang har jobbet for å skaffe seg en detaljert oversikt over
hva som har skjedd og hva som skjer. De har også invitert Håvard Mo fra KS ned til et møte for å få hjelp til å se på hele situasjonen.
Hun sa også at de har diskutert å innføre begrensninger både på innkjøp og ansettelser og at de også har iverksatt strakstiltak innenfor helse og omsorg. Blant annet skal all overtid og all innleie godkjennes først.
Hobbesland sa også at sektoren hennes er i en svaert krevende omstillingsprosess. Den består av 11 enheter. Sju av disse går i balanse, mens fire har store utfordringer.
– Tre av dem erfarer en veldig aktivitetsvekst, og hjemmebaserte tjenester har aldri hatt så mange brukere som nå. Boveiledertjenesten jobber vi mye med og der er det et stort etterslep for å få den på plass, sa hun.
Til slutt lukket ordfører Kjetil Glimsdal (KrF) møtet for å diskutere den alvorlige økonomiske situasjonen videre.