Undrer seg etter mikrofon-forsvinningen 8. mai

Lesernes mening: Ja, slik kan man undres etter det som skjedde 8. mai på Dyviks Plass. Det fins tre mulige svar på hvorfor skjøteledning og mikrofon ble fjernet før markeringen der:

– 1. Heisann! Her ligger sannelig en trommel med skjøteledning! Og en pose, hva er det i den, jo, mikrofon og greier, med lang ledning! Sikkert ingen som eier, den tar jeg med meg. Man vet aldri når man kan få bruk for det. Så flott, dette var gøy.

– 2. Siden dette lå ved siden av en søppeldunk, hva om det har blitt med en søppeltømming? Svaret er nei, jeg har sjekket det.

– 3. Den «umulige» tanken. Kan det være noen i Grimstad som ikke ønsket at en 8. mai markering skulle gjennomføres? Er det virkelig mulig at det fins krefter som føler slektskap med de som tilsvinet Arkivet i Kristiansand med naziflagg? Her i byen? Hvis så, så var det mislykket. Her sto det to flotte ungdommer som skulle holde dagens tale, her sto det en familie som under krigen opplevde familiemedlemmer som ga det ultimate offer, her sto det veteraner som har opplevd tøffe ting, og her var det publikum som skjønte hva 8. mai står for. De to jentene gjennomførte sin tale med bravur. Vi andre hørte bare deler av den i trafikkstøyen, men vi fornemmet stem- ningen. At vi som arrangører følte en grenseløs skuffelse, er èn ting. Det materielle tapet er bagatellmessig. Men settingen, situasjonen dette skjedde i!

Hadde jeg fersket vedkommende, kan jeg love at jeg hadde vært særdeles usaklig! Dette kan vi virkelig ikke finne oss i! Ja, hvis det altså forholder seg slik. I min private skuffelse får jeg vel prøve å ta noen forbehold. Kanskje noen grimstadborgere den kvelden undret seg på hvorfor en eldre, stivpyntet herre gikk rundt og lettet på alle lokk til omkringliggende søppeldunker, kikket bak gjerder og i hekker og trålte alle smug. Nicolay Svendsen