Nå vil de ha svar
– Prokuratorknep, spør Odd Bjørn Ness og Anne Mo Grimdalen i dette leserinnlegget mo helsekjøpsaken.
I kommunestyremøte i Grimstad den 29.01.18, ble ordfører stilt følgende tredelte spørsmål: «Har noen i kommunen administrativt, eller politisk sett innholdet i de sidene som PWC nekter å gjøre tilgjengelig?
Finnes det en avtale mellom kommunen og PWC som slår fast at PWC kan holde deler av rapporten tilbake, og betrakte den som sin eiendom?
Vil ordføreren ta initiativ til at de aktuelle sidene gjøres tilgjengelig. I tråd med det Bernt beskriver som grunnleggende prinsipper for forvaltning?»
Ordførerens svar var: «Svaret på det er nei. Det foreligger ingen slik avtale.»
Så kan vi den 11.06.18 lese i Agderposten at rådmannen den 22.03.17 signerte et såkalt engasjementsbrev, der kommunen kan ha frasagt seg rettighetene til alle dokumenter PwC definerer som sine. Med bakgrunn i dette, er ordfører stilt spørsmål om han har feilinformert kommunestyret. På dette svarer han: «Denne saken handler om to ulike ting. Det ene er rapport etter en leverandørkontroll. Det andre er en presentasjon med laeringspunkt PwC hadde for administrasjonen. Fullstendig rapport etter leverandørkontrollen er levert i tråd med kontrakten som var inngått.»
Dette ligner et prokuratorknep. Derfor kan det vaere på sin plass med noen spørsmål.
Hvorfor svarte ordfører slik han gjorde, uten samtidig å opplyse at han mente det handlet om «to ting»? Var ordfører kjent med frasigelses-avtalen med PwC? Hvis han var det – hvorfor opplyste han ikke at det forelå en avtale om frasigelse av rettigheter til alle «dokumenter PwC definerer som sine» - i stedet for å si at «det foreligger ingen slik avtale»? Hvem sjekket han med før han svarte på spørsmålet?
Rådmannen har deltatt i utallige møter – for eksempel i kommunestyret og kontrollutvalget – hvor sladdingen av innhold fra PwC har vaert et viktig tema. Av kommunestyret har hun bla fått pålegg om å sørge for å få utlevert en usladdet versjon.
Kan rådmannen forklare hvorfor hun ikke i noen av disse situasjonene har opplyst om «frasigelses-avtalen»? Kan hun forklare hvorfor hun – med viten og vilje - inngikk en avtale om frasigelse av rettigheter til alle «dokumenter PwC definerer som sine», og således overlot til PwC å avgjøre hvilke dokumenter de skal utlevere til kommunen? Kan hun forklare hvorfor hun inngikk en avtale uten revisjonsklausul, noe som er i strid med bestemmelsene i revidert innkjøpsreglement?
I et svar til Agderposten skriver rådmannen at «Etter kontraktsinngåelsen ble det avtalt en workshop. Det oppsto i etterkant en utilsiktet situasjon om å få tilgang til to sladdede sider i den powerpoint-presentasjonen som ble vist under den nevnte workshopen.» Hva mener hun med «en utilsiktet situasjon»?
Ordfører har – i alt som har med innkjøpssaken å gjøre – bundet seg selv og KrF til samme mast som rådmannen. Han har ikke tatt sitt ansvar for å følge opp at administrasjonen gjennomfører pålegg fra kommunestyret, eller at saker er tilfredsstillende utredet. Ref senest vedtak om politianmeldelser, etc. Han har delvis gått langt i sine innlegg for å legge press på uenige kommunestyrerepresentanter.
Han har flere ganger appellert til kommunestyrerepresentantene om at de måtte gjøre seg ferdig med innkjøpssaken, ved å gi tillit til rådmannen. I og for seg greit at han gjør det. Men ikke når han gjør det til et spørsmål om personlighet, ved å si at de som ikke gir tillit, har anlegg for mistillit.
Både ordfører og rådmann har gjort det til en regel at de ikke besvarer spørsmål stilt i avisinnlegg. Det fremmer ikke tillit. Ovenstående spørsmål er konkrete. Det burde vaere enkelt å gi konkrete svar.