Kartlegger lavspenten
Agder Energi Nett har også satt i gang en omfattende kartlegging av lavspentnettet på Agder.
Se også artikkel på foregående sider om høyspentnettet.
Mer enn 30.000 lavspentmaster og kabelskap skal befares til fots i løpet av året. Arbeidet begynte i mai, og skal holde på til utpå høsten, skriver Agder Energi Nett i en pressemelding.
Digitale verktøy
− Vi har de senere årene hatt økende fokus på lavspentbefaring, og har tatt i bruk digitale verktøy for planlegging, navigering og rapportering. Nytt i år er at vi også fra befaringene i felt kan initiere bestillinger av korrigerende tiltak, sier Jarle Stokke-Olsen, teamleder vedlikehold i Agder Energi Nett.
Adressa spurte han hva det egentlig innebaerer.
– Vi har effektivisert bestillingsprosessen for utbedring av avvik og feil. Det betyr at vi har fått et nytt vedlikeholdssystem som gjør det mulig også å legge inn bestillinger i systemet direkte fra iPaden som montørene har med seg. Vi har i flere år brukt digitale verktøy for å registrere hvor det er behov for å gjøre tiltak i nettet, det som er nytt er at når montørene er ute på befaring kan de også legge inn bestillinger på hva som må gjøres av tiltak i systemet. Ved at montørene kan legge inn bestillinger når de er ute i felt blir hele prosessen med å registrere avvik og bestille tiltak mer effektiv. Vi kan bruke mer tid ute i felt, og mindre tid inne på kontoret.
– Hva er et korrigerende tiltak?
– Det kan vaere å skifte ut en stolpe, eller hogge traer som står for naer linja, og andre ting.
Råte i stolpene
I pressemeldingen står det at den viktigste årsaken til den omfattende kartleggingen er å få kartlagt mulig råte og skader på stolpene.
− Hadde dere oversikt over råte og skader fra før?
– Jo da. Det gjennomføres jevnlige inspeksjoner for å sjekke stolpene for råte og skader, og nye stolper blir satt opp der det er nødvendig.
Bruker droner.
– Har dere også digitale verktøy for observasjon av stolper og master, eller står montøren på bakken og bruker øynene?
– Vi har begynt å ta i bruk droner som er utstyrt med kamera og ser for oss å øke bruken av slike. Men det meste av befaringene foregår ved at montørene inspiserer fra bakken, og eventuelt at de klatrer i stolpene. Dette er nødvendig for å sjekke for eksempel fundamenteringen av stolpene, og kunne avdekke råteskader. Mange av stolpene står naer hus og bygninger, og vi ønsker ikke at disse skal representere noen fare for folk som bor i naerheten, eller for montører som skal jobbe i stolpene, sier Stokke-Olsen.
Traer som står naer lavspentnettet er også utfordrende dersom det skulle bli mye snø. Derfor føres det også kontroll med gjennomført linjerydding langs de traseene.
Risikotraer utenfor traseen
For Agder Energi Nett er det viktig å ha et best mulig bilde av situasjonen ute i lavspentnettet, og derfor kartlegger også montørene traer som kan representere en risiko. Dersom en finner slike traer, blir det dialog med grunneiere rundt fjerning av disse.
– Kontrollerer dere traer i linjetraseen, eller i skogkanten, eller tar dere også med traer som står utenfor traseen?
– Vi sjekker om linjeryddingen i ryddebeltene er tilfredsstillende, og ser samtidig etter om det er traer utenfor ryddebeltene som kan bli en utfordring for strømnettet. Vi må inngå avtaler med grunneierne om å felle traer som står utenfor ryddebeltene, vi har ikke rettigheter til å fjerne dem uten grunneiers tillatelse, sier Stokke-Olsen.
Hvem feller dem?
– Vi har avtaler med skogsentreprenørselskap, som hogger de aktuelle traerne.
Stolpe i hagen
− Mange steder står lavspentstolpene langt inne i private hager, og der må vi også foreta befaring. Våre montører har med seg identifikasjon, og mange må vaere forberedt på besøk utover sommeren og høsten. Montørene informerer grunneierne om hvorfor vi er der. Kartleggingen er til kundenes beste, sier Jarle Stokke-Olsen i Agder Energi Nett.