200-års jubileum for laererpioneren Feragen
Jørn Varhaug vedla e rer utdanningene ve dU i Ask river hero m foregang slaer e ren Andreas Martinus Feragen.
Lesernes mening: Fra
1846, etter at Andreas Martinus Feragen overtok som laerer, ble Holt faste skole et mønster for norske skoler. I arbeidet på denne skolen; i det han skrev og i det skolepolitiske arbeidet han deltok i, viste han talent, positive verdier og engasjement helt utenom det vanlige. Det meste av det han skrev er like aktuelt i dag.
21. juli 2018
var det 200 år siden Andreas Martinus Feragen (1818-1911) ble født. Det er få som har hatt så stor betydning for skolen i Norge som ham. Hvem var han, og hva er grunnene vi har for å feire ham nå i sommer? Det er tre sider ved Feragen som gjør ham til en historisk person utenom det vanlige: hans helt saerlige organisatoriske talent, hans kloke, dype og inngående menneskekunnskap og hans sterke ønske og vilje til å løfte allmennkunnskap og levekår i Norge i første halvdel av 1800-tallet.
Først, Feragens organisatoriske
talent: I 1846 overtok han som laerer ved Holt faste skole ved Nes i Tvedestrand. Denne skolen hadde vaert benyttet som praksisskole for laererseminaret på Holt allerede fra 1839. Feragen selv beskriver samarbeidet mellom seminaret og skolen før sin tid i selvbiografien «Tilbagesyn på mit liv med et blik på folkeskolen før og nu» fra 1904. Samarbeidet var da «lidet til gavn for seminar-eleverne og lige til skade for skolen». Da Feragen overtok ble det utformet en ny ordning for praksisundervisning. Skolens drift, dagbokføring og opplaering ble gjennomgått. På den måten gjorde han hele seminarist klassen til godt integrerte hjelpelaerere i en skole som fort ble et mønster for hele regionen. Den gikk under navnet Feragen-skolen. Man kan godt sia t d eter bemerkelsesverdig at seminar-la e rer n e aksepterte at to seminarister skulle vaere fravaerende fra undervisningen hver dag, men slik b ledet. Feragen var praksis la e rer for seminarstudentene i 31 år i tidsrommet 1846-1877. I 1877 flyttet seminaret til Kristiansand.
Så til Feragens
menneskekunnskap: I 1854 publiserte han en artikkel med tittel: «Om Belønning og Straf paa Skolen». I denne artikkelen argumenterte han mot både belønning og straff som grunnleggende for motivasjon i skolen. Belønning og straff handler om aeresfølelsen. Straff er krenkende, og har en rekke uheldige og mulig langtrekkende konsekvenser. Men kanskje mer overraskende, mener Feragen at også belønning av skoleprestasjoner kan bidra til å utvikle en rekke uheldige trekk i et barns personlighet. Denne artikkelen fikk stor oppmerksomhet i Norge, og dermed ble Feragen berømt. Spørsmål om barns sjelsliv og motivasjon er grundig utviklet i Feragens pedagogiske hovedverk «Hjem og Skole: Et Ord til Foraeldre om deres og Skolens faelles Gjerning, Børnernes Opdragelse og Undervisning» fra 1875. Han advarer voksne både mot strenghet og ettergivenhet – som begge deler er skadelig for et barnesinn.
Så til Feragens
dype ønske og vilje til å fremme allmennkunnskap og levekår. Det kommer kanskje best til uttrykk i alle tidsskriftsartikler, fagbøker og laerebøker han skrev. Han argumenterte for å utvide og bygge skolebygg og øke laererressurser. Han reiste rundt i kretsen og amtet for å diskutere skolesaken med folket. Alt dette viser en helt uvanlig vilje til å bidra og til å løfte skolen i Norge til et nivå den ikke tidligere hadde hatt.
Feragen gav gjennom
sitt talent, sine positive verdier og sitt engasjement et stort bidrag til å gjøre Norge til den nasjonen vi ble inn i det 20. århundret. Både «Tilbagesyn» og «Hjem og Skole» finnes tilgjengelig på nett fra Nasjonalbiblioteket. Godt jubileum!