– En viktig stemme har stilnet
«Medmenneskelighet og rettferdighetssans, aerlighet og mot er ord som fort melder seg når tankene går til humanisten og skribenten Walid al-Kubaisi», skriver Reidar Simonsen i dette minneordet.
Walid al-Kubaisi døde sist tirsdag, 60 år gammel.
Jeg hadde gleden av å bli kjent med Walid på et privat arrangement i Arendal for mange år siden. Vi knytta fort naere bånd. Jeg ble imponert over hans kunnskaper i norsk (bokmål og nynorsk) som han hadde tilegna seg på mesterlig vis etter at han kom til Norge som politisk flyktning fra Bagdad i Irak. Krigen mellom Irak og Iran ble en stor belastning for han og familien, bl.a. mista Walid en bror. Ferden til Norge var farefull og strabasiøs.
For Walid var det viktige hva slags menneske du var, ikke hvor du kom fra. Da jeg første gangen spurte hvor han kom fra, sa han at han var falt ned fra himmelen. Med et stort smil. Han hadde ikke bare en uvanlig intellektuell spennvidde, men også en befriende sans for humor.
Som innvandrer og muslim av bakgrunn (han kalte seg sekulaer muslim) ble han en betydelig stemme i den opphetede debatten om innvandring og integrering. Så kontroversiell i enkelte kretser at han og fetteren på vei til butikken en gang ble angrepet av ekstremister ikledd finlandshetter. Vi var mange som var opprørte, og det resulterte i et opprop i Agderposten til forsvar for Walid og ytringsfriheten.
I likhet med oss andre fulgte han med i Arne Myrdals korstog og det såkalte Fevikslaget. Dette resulterte bl.a. i en lystig fortelling om hans møte med Myrdal i en essaysamling han ga ut. Han har også gitt ut flere bøker og skrifter, i tillegg til utallige artikler i nasjonale aviser, og senest som fast skribent i Dag og Tid.
Hans lyrikk kunne trollbinde. Et blomstrende språk som favna fantasi og mystikk i hans kulturs rikeste fortellertradisjon. Dette og hans utrettelige sannhetsog rettferdighetssøken resulterte i aeresbevisninger fra blant annet Fritt Ord. Han ble også hedra som statsstipendiat.
Walids mot og tydelighet i innvandring og integreringsspørsmål, eksempelvis spørsmål omkring tvangsekteskap, klesplagg, kvinneundertrykking, provoserte både muslimer, politikere på venstresida og enkelte kulturrelativister. Han var også tidlig ute med og se konsekvensene av den arabiske våren, med presteskap i Egypt osv. Denne problematikken tok han opp i en dokumentar vist i NRK. Mange kritiserte hans analyse, spådommer som senere har vist seg å ha stor holdbarhet.
Kanskje i kraft av å vaere innvandrer selv, og med sine brede kunnskaper så Walid, klarere enn mange etniske nordmenn, utfordringene ved innvandring til landet vårt, som f.eks. viktigheten av å imøtegå uakseptable kulturelle trekk fra den muslimske verden. Når han talte og skrev der andre tidde, kunne han til tider forståelig nok ha en følelse av ensomhet.
Vårt land har mista en betydelig og viktig stemme. Mange av oss har mista en god venn med et stort hjerte, integritet, og stor visdom. Takk for det du ga oss, du vil bli dypt savna.