Reagerer på storhogst
Johnny Eskedal er trist og oppgitt fordi det hogges så mye rundt stiene i lysløypa og over til Deidalen. Grunneier Erling Lauvrak lover nye traer.
– Store deler av Dømmesmoen har blitt rasert fullstendig denne sommeren. Grimstad folk er blitt tatt på sengen i feriemodus, og nå synes ødeleggelsene så store at det allerede synes å vaere for sent å reagere, men kanskje noe kan reddes, lurer Johnny Eskedal som jevnlig bruker lysløypa og stien til Kollen.
Ødelagt naturopplevelse
– Store deler av skogen rundt løypene er fullstendig hogd ned og naturopplevelsen ødelagt. Det gjelder spesielt den første sløyfa av lysløypa og skogstien fra Dømmesmoen gjennom skogen til Deidalen på vei til Kollen. Her er store deler av skogen borte. Bare noen ganske få traer er spart. Store, flotte traer som sto like ved stien er hogd ned, og bare stygge, flisete stubber står tilbake midt i løypesporet, sier han og lurer på hvem det er som holder på med hogsten.
– Er det sånn at grunneier skal legge hele området som blir brukt av store deler av Grimstads befolkning som rekreasjonsområde, flatt? Hoggingen begynte i vinter og fremdeles jobbes det på stedet.
– Da jeg kom hit i vinter, kjente jeg at jeg ble sjokkert, sier han, men tenkte at det allerede var gjort og ingenting å gjøre med.
– Da de kom tilbake i sommer og fortsatte med hogst, reagerte jeg og ble veldig trist og oppgitt. Det har tidligere vaert deilig å kunne løpe inn i skogen omringet av traer, mener Eskedal og fortsetter:
– Nå for tiden orker jeg ikke løpe inn her lenger.
Han lurer også på når det stopper.
– Det er allerede tatt for mye her, mener han.
– Vanlig skogsdrift
Det er grunneierne Erling Lauvrak og Halvor Ribe som eier og hogger hvert sitt område skogen.
– Hva skjer?
– Det er vanlig skogsdrift. Det er en skog som har stått der i 120 år. Grana som sto der holdt på å tørke og dø. Jeg tror vi tok ut tre-fire tørrgraner som hadde dødd. Det blir for gammelt. Men det skal plantes nytt, sier Lauvrak og lover med det at det kommer opp skog igjen.
Han forteller videre at det er hogd 1400–1500 kubikk, og at det er AT Skog som administrerer det hele.
– Skal du ha inn så store maskiner, må du ta såpass mye, ellers blir det for dyrt. De skal ha en kubikkmeterpris når de hogger, og blir den for høy, blir det ikke noe igjen til skogeieren. Det koster å flytte sånne store maskiner, forklarer han.
Ifølge Lauvrak er det et område som er båndlagt på grunn av hønsehauk.
– Det er registrert to reir i området og de er totalfredet. Det er et område på en 50 meter i radius som er båndlagt, sier han, og legger til at der er et reir på hans og et på Ribes grunn.
Det området må stå i fire år, og i løpet av den tiden må det dokumenteres at der ikke er hekking der før det kan bli frigjort.
– Hvor mye mer gjenstår? – Jeg skal ikke hogge mer, nå skal jeg bare plante, svarer grunneieren. Han forteller at 1500 granplanter skal plantes til høsten og at det neste vår blir et par tusen.
– Jeg ser at det blir litt annerledes i terrenget en stund og at det virker dramatisk, men skog er noe som må drives, sier han, og fortsetter:
– Furu kan stå lenge, men problemet er at den blir for stor. Den blir så stor at de ikke vil ha den på sagbruket, og da er du like langt. De traerne som står igjen av furu, er frøtraer som skal gi neste generasjon furutraer.
Ifølge Lauvrak er det spart et område med større eiketraer med vilje, og det er også satt igjen en del traer langs løypa for at det ikke skal se så grusomt ut.
– Det går noen år, men det blir bra igjen, lover han. ➤