– Har man kontroll på økonomien?
Anne Mo Grimdalen og Odd Bjørn Ness skriver i dette innlegget om kommunens økonomiske situasjon.
Lesernes mening: I et innlegg i avisene spurte vi rådmannen om hvor hun hentet 625.000 kroner til «rapport før oppsigelsen av økonomisjefen». Det virker ikke som om rådmannen liker å svare konkret på konkrete spørsmål.
Muligens har vi funnet svaret selv. Den 18. juni behandlet kommunestyret regnskapsrapporten for 1. tertial.
I saksfremstillingen står det at «Stab og støtte har et merforbruk på 1,0 mill. kroner.» – med følgende korte forklaring: «Hovedårsaken til merforbruket i stab og for støttetjenester er knyttet til kjøp av ekstern rådgivning og lønnskostnader». For de andre sektorene som har merforbruk, foretas det budsjettreguleringer. Ikke så for «Stab og støtte», så vidt vi kan se. Det synes underlig, og vi kan ikke finne noen forklaring på forskjellsbehandlingen i noen av papirene vi har lest. Det finnes sikkert en forklaring, for det er vel ikke greit at man overskrider budsjetter uten å vedta budsjettendringer?
Ellers legger vi merke til at samlet overforbruk – for 4 måneder – er 17,9 millioner kroner. Fortsetter det slik resten av året, er man oppe på et merforbruk på samme nivå som da kommunen havnet på Robek-listen. Heldigvis er skatteinngangen i perioden 9 millioner høyere enn budsjettert. Det dekker halvparten. Mye av inndekningen ellers foretas ved å øke anslaget for renteinntekter og redusere anslaget for renteutgifter, samt at man antar at skatteinngangen blir større enn budsjettert. Er det trygt, eller noe man griper til av mangel på alternativer?
Har man i det hele tatt kontroll på økonomien? Det som gjør at vi stiller dette spørsmålet, er det faktum at det i saksfremstillingen står at «Rådmannen ber om fullmakt til å omdisponere budsjett mellom enheter i den enkelte sektor som en følge av omstillingsprosjekter innevaerende år». Så vidt vi kan skjønne, betyr det at rådmannen i prinsipp kan omfordele mer eller mindre hele budsjettet etter eget forgodtbefinnende. Om politikerne i sitt budsjettvedtak vedtok utgifter til spesiell stilling eller spesiell utgift ellers i en spesifisert enhet, kan rådmannen nå bruke pengene på helt andre stillinger og utgifter. Da blir det ikke lenger kommunestyret som bestemmer. Kommunestyret har i prinsippet abdisert, og mistet kontrollen på sitt viktigste kontrollverktøy.
At budsjettprosessen for 2018 – og derved økonomistyringen – ikke har vaert god, underbygges jo av at rådmannen ikke kan eller vil spesifisere hva endringene går ut på – et halvt år inn i budsjettåret. Og uten at kommunestyret ber om spesifisering og rapportering av alle endringene.
Rådmannen lovet i sin tid at det skulle bli et bedre budsjettopplegg fra og med budsjettet for 2018 (enn i 2017 og tidligere). I behandlingen av tertialrapporten i år, forkynte hun at det vil bli bedre opplegg for budsjettarbeidet for 2019 – enn i 2018. Det var å håpe. Noen av oss minnes tiden da Volkswagen hvert år lovet at «nå blir varmeapparatet i bobla bedre». Uten at forskjellen år for år var saerlig merkbar.
Vi kan ikke unnlate å påpeke at Høyre og Venstre bla foreslo følgende i budsjettbehandlingen for 2018:
«Det er stor usikkerhet forbundet med å vedta forslaget til årsbudsjett for 2018 og økonomiplan for 2018–2021. Kommunestyret ønsker derfor at det skal legges frem et revidert forslag til årsbudsjett for 2018 i forbindelse med at regnskapet for 2017 avgis. Det vil si første kommunestyremøte etter 15.02.18». Forslaget ble nedstemt av budsjettkameratene. Bla ble det forklart med at «I iveren etter å ha kontroll må en ikke glemme at tillit også er viktig»
Kan kommunestyret slå seg til ro med at budsjetteringen blir bedre for 2019, fordi rådmannen har lovet det? Bør ikke formannskapet strammes opp og minnes på at forslaget til årsbudsjett, økonomiplan og skattevedtak er deres viktigste–og eneste lovpålagte–oppgave? Minnes på at det er formannskapet–og ikke rådmannen– som har ansvaret for det budsjettforslaget som legges frem for kommunestyret? Det krever at langt større engasjement–og styring–gjennom hele budsjettprosessen, enn hva som har vaert tilfelle hittil fra formannskapets side.
Og oppi alt dette kan man konstatere at økonomisjefen–som er oppsagt–ikke har vaert involvert i verken budsjetteringen eller regnskapet/ tertial-rapporteringen. Delvis på grunn av sykdom som følge av behandlingen han har fått som varsler, og delvis fordi han har vaert fratatt arbeidsoppgaver.