– Hvor går grensen for kommunestyret?
Karl Meidel Johansen mener ordfører Kjetil Glimsdal elegant hopper over vesentlige momenter i spørsmålet om behandlingen av Ragnar Holvik.
Lesernes mening: – Det går en grense, skriver ordfører Glimsdal i Grimstad Adressetidende og Agderposten onsdag 12 september.
Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det går noen grense for hvor langt ordføreren er villig til å gå for å dekke og avlede, snu saker på hodet og bortforklare. For å tviholde på makten. Han hever røsten og pekefingeren, tukter og formaner og går til strid mot oss som er uenige med ham. Det spørs om han ikke snart må avfinne seg med at det går en grense for oss også.
Ordfører Glimsdal sier 12/12.17 til Agderposten: Jeg er veldig glad for at vi har gjennomført en faktaundersøkelse av en uavhengig part som også Holvik har vaert med på å peke ut.
Når Glimsdal her velger å bruke begrepet faktaundersøkelse etter at Holviks krav om oppreising og erstatning ble nedstemt av kommunestyret 11 desember 2017, skjønner vi jo alle at det var for å gi troverdighet til undersøkelsen. Ordføreren ville at alle skulle føle seg sikre på at det var gjort et grundig arbeid. En faktaundersøkelsen med stor F lik dem Ståle Einarson akkurat på den tiden underviste i på rådhuset. En undersøkelse som innebar at Holvik fikk vaere med på utarbeidelsen av mandatet, delta i intervjuer, fikk anledning til kontradiksjon – også i sluttfasen, samt mulighet til å kommentere saksfremlegget. At sakspapirene ble sendt ut som sedvanlig 18 dager før møtet, – ikke seks dager og at partigruppene fikk tid til å drøftet saken.
Ståle Einarson stiller sterke krav til gjennomføringen av faktaundersøkelsene sine og dersom vi er kritiske til det han holder på med, er det er ikke først og fremst metoden vi kritiserer. Det er praksisen vi stiller oss kritiske til. Det er måten andre aktører som for eksempel Tinia og setterådmann Bamberg med advokat Winters gjennomfører undersøkelsene sine på vi mener er kritikkverdige. Ekstra sterkt reagerer vi på den måten KrFordfører Glimsdal knytter de positive assosiasjonene, spredt og befestet av rådmannen, om Einarsons undersøkelse til det kritikkverdige og mangelfulle arbeidet som ble utført av Winters og Bamberg. Han og rådmannen forskjønner og fargelegger. De bruker lange og pene ord og begreper, men når alt kommer til alt, leverer de ikke.
Ordføreren har sett gjennom WebTV sendingen fra møtet 11.12.17 og funnet ” interessante innlegg om setterådmannens arbeid og om det er gitt mulighet for kontradiksjon”. Han hopper elegant over det faktum at Holvik ikke fikk muligheten til kontradiksjon. Videre skriver han”…..men ordet faktaundersøkelse ble ikke nevnt en eneste gang”. Nei, det ordet brukte han overfor Agderposten dagen etter, 12.12.17. Poenget er jo, for øvrig, ikke hva man kaller det arbeidet som er gjort, men hvordan det er utført. Og undersøkelsen av Holviks krav om oppreising og erstatning ble ikke godt nok behandlet.
Glimsdal trekker også fram saksmengden som et positivt moment for kommunen i saken. Sakspapirene med vedlegg utgjorde 300 sider og ble sendt ut bare få dager før møtet og i julestria. Hvor mange i kommunestyret leste gjennom alt dette? Seks dager før kommunestyremøtet fikk Holvik tilsendt alle vitneforklaringene. Uten anledning til kontradiksjon. Prokuratorknep og tilsløring. Stadig flere ser det og ytrer seg om det. Men lite ser det ut til å hjelpe. Rådmannen og ordføreren tviholder på makten og inkompetansen og spørsmålet blir etter hvert hvor mye skal vi tåle av dem? Hvor mange feil skal de få lov å gjøre? Hvor lenge skal de få lov å føre oss bak lyset og – hvor går grensen for kommunestyret?