Susanne (19) forteller sin historie
Susanne Navjord Liene er med i «Jeg mot meg» på NRK. Her deler hun historier fra oppveksten, preget av mobbing, angst og dårlig råd.
Susanne Navjord Liene søkte om å bli med i «Jeg mot meg» etter å ha sett første sesong.
– Jeg syntes gruppeterapi virket spennende. Jeg har også fortalt historien min så mange ganger at jeg tenkte det ville vaere godt å få den ut på tv, så jeg slipper å gjenta den så mange ganger, sier Susanne Navjord Liene.
19-åringen ble overrasket og glad da hun ble valgt ut til å vaere med.
– Jeg har alltid har vaert en ganske åpen og utadvendt jente, og gledet meg til å møte de andre deltakerne og psykolog Peder Kjøs, sier hun.
Glad i dyr og musikk
Navjord Liene er født og oppvokst i Grimstad. Hun vokste opp uten å ha kontakt med faren sin. Hun har alltid har vaert veldig glad i dyr, sang og musikk.
– Jeg hører på musikk hver dag og er veldig glad i karaoke. Å vaere rundt dyr gir meg stor glede. Både dyrene og musikken har hjulpet meg gjennom alt jeg har opplevd, og jeg er ganske sikker på at jeg ville vaert enda lenger nede uten, sier hun.
Rykte spredte seg
Da hun begynte på ungdomsskolen, var hun en veldig glad jente. Hun ble forelsket og fikk kjaereste.
– Men så begynte det å gå et rykte om at jeg hadde vaert utro, noe jeg selvfølgelig ikke hadde vaert. Kjaeresten slo opp. Jeg ble møtt med kalde blikk og følte meg veldig alene. En gutt fra en annen skole lagde en gruppe på Facebook som het «Vi som hater Susanne». Jeg hadde få venner og begynte å miste konsentrasjonen. Jeg gruet meg veldig til skolen.
– For å slippe å gå på skolen, gjorde jeg mye forskjellig, inkludert å dunke hodet mitt i en trestamme til jeg svimte av og fikk hjernerystelse. Jeg har alltid gjort det bra på skolen, men fravaeret ble stort på grunn av helse og mobbing. I åttende gikk jeg ut med 3,4 i snitt, mens jeg i 9. klasse hadde 50 prosent fravaer, sier hun.
19-åringen forteller om en tragisk slutt på ungdomsskolen.
– I tiende klasse ble jeg voldtatt. Moren min anmeldte det og det endte i rettssak. Han fikk kun fire måneder i fengsel, og jeg fikk en sum på 25.000 i erstatning. Jeg klarte på mirakuløst vis å bli ferdig med ungdomsskolen, og videregående sto for tur. Etter jeg hadde gått der en stund fikk jeg mitt første panikkanfall og jeg begynte å bli mer deprimert. Jeg droppet da ut av videregående etter tre måneder, forteller 19-åringen.
Slet med økonomien
Hjemme slet familien med dårlig råd.
– Moren min hadde ikke alltid råd til å lage middag, og andre dager orket hun det bare ikke. Vi gjorde veldig lite som familie, dro aldri på ferier. Av og til var kjøleskapet tomt, andre ganger var det veldig lite i det, og jeg var lei av brød og pålegg jeg ikke likte, men kjøleskapet kunne også vaere fullt med mat fordi mamma nettopp hadde fått penger.
– Jeg gikk med samme tøy i flere år, men har alltid vaert sosialt smart og visst hvordan jeg skulle oppføre meg rundt andre mennesker, selv om jeg følte meg annerledes.
Vil se positivt på framtiden
19-åringen liker å tro at hun har de verste opplevelsene bak seg, og at fremtiden kanskje kan bli lysere.
– Det hender at jeg tenker tilbake og blir lei meg. Men jeg vet at det meste som har skjedd ikke har vaert min feil og at jeg ikke kan gå tilbake i tid. Jeg synes det er trist at jeg måtte gå gjennom all den dritten og at jeg fortsatt ikke har det som jeg skulle ønske, men sånn er det bare.
Grimstad-jenta har et sterkt ønske om å jobbe med å hjelpe dyr eller barn.
– Kanskje jobbe hos Dyrenes hjelper, på en kennel eller som assistent hos en dyrlege. Ellers har jeg alltid vaert veldig glad i barn og at folk rundt meg skal ha det fra, så barnehage, barneskole eller kanskje et eldrehjem er også alternativer, sier hun.
Angrer ikke ett sekund
Hun angrer ikke ett sekund på at hun ble med i Jeg mot meg.
– jeg har fått meg venner for livet og fått dele min historie med forståelsesfulle og gode mennesker. Jeg har faktisk blitt litt bedre på å ikke høre på tankene mine når jeg får helseangst. Nå har jeg også mange mennesker jeg kan kontakte om jeg føler meg nedfor. Det har jeg ikke alltid hatt. Jeg føler jeg har blitt sterkere og at det er på tide å komme seg vekk fra tanken om at alt bare er urettferdig, sier hun.
Savner bedre psykologtilbud
19-åringen går til en psykolog i Grimstad, og synes hun er veldig god å snakke med.
– Problemet er bare at det kan gå flere uker mellom møtene, og da føles det litt som å starte på nytt hver gang. Det hadde vaert bedre om det var en gang i uka. det Jeg trenger fortsatt hjelp, selv om jeg har vaert noen uker i gruppeterapi, sier hun.
Etter å ha vaert med på NRKprogrammet har Navjord Liene fått mange fine tilbakemeldinger fra både kjente og ukjente.
– Alt har vaert positivt og jeg har ofte begynt å gråte av glede. Det er faktisk flere personer som også har Vippset meg penger. Men i kommentarfeltene er det jo en god del nedlatende ord om meg og moren min. Men det vil alltid finnes nettroll, og de vet ikke hele min historie, og de vet i hvert fall ingenting om alt det vonde min mor har opplevd, så det ignorerer jeg, selv om det er frustrerende, sier hun.
Moren og brødrene har blandede følelser til programmet, de er ikke enig i hele fremstillingen.
– Brødrene mine synes det blir for mye fokus på mammas økonomi, og mindre på meg og hva jeg har opplevd. De syntes det burde vaert gjort annerledes. Det er jeg også enig i, men det ble ikke slik, og det synes jeg er greit, sier hun.
Grimstad-jenta sier folk gjerne må ta kontakt med henne om de vil dele sin historie.
– Jeg blir veldig glad og rørt av meldingene jeg får. Jeg prøver å svare så godt jeg kan på dem. Jeg blir ikke irritert av meldingene, så ikke vaer redd for å ta kontakt. Om det er noen på min alder i området som føler seg alene så har jeg aldri nok venner heller, sier hun.
Serien Jeg mot meg kan du se på NRK TV på nett.
«Jeg hadde få venner og begynte å miste konsentrasjonen»
«jeg har fått meg venner for livet og jeg har fått dele min historie med forståelsesfulle og gode mennesker»
«Det hender at jeg tenker tilbake og blir lei meg. Men jeg vet at det meste som har skjedd ikke har vaert min feil»
Susanne Navjord Liene