Sliten og glad etter tungt løp
For de aller fleste er det en personlig seier å fullføre et helmaratonløp. Det var det også for det Sindre Hellesmark. Grimstadgutten måtte bite i seg mye smerte i årets Oslo maraton.
– Jeg følte at det gikk forholdsvis greit frem til 36 kilometer. Selv om jeg allerede etter to mil merket at det kom til å bli tøft mot slutten. Men jeg justerte farten og hadde fin flyt frem til 30-kilometer. Derifra og inn ble det gradvis tyngre. Jeg måtte slite med krampe de seks siste kilometerne. Da gikk det betydelig saktere enn det hadde gjort tidligere i løpet. Mot slutten følte jeg meg som en pingvin da det røynet på som verst. Det var allikevel ikke noe tema å gi seg, sier Sindre.
23-åringen var fast bestemt på å komme seg til mål for egen maskin såfremt en skade eller noe annet uforutsett førte til at han måtte kaste inn håndkleet. Det satt som han sa langt inne å ta av seg startnummeret. Hellesmark skulle til mål selv om det kostet å forflytte beina etter at muskulaturen hadde pådratt seg melkesyre. Friskusen kan fortelle at de mange tilskuerne langs løypa og den gode stemningen hjalp han med å holde humøret og motivasjonen oppe.
Langt og krevende løp
– Det er mye jeg kommer til å huske fra mitt aller første maratonløp. Jeg vil nok ikke glemme med det første hvor smertefullt det var å bli tatt av krampen. Heller ikke den gleden og selvtilfredsstillelsen som kom etter at jeg hadde passert målstreken og gjort meg ferdig med kraftanstrengelsen. Der og da var jeg en lykkelig mann, sier den lokale studenten, som fikk kjenne på den mestringsfølelsen det er å fullføre et langt og krevende maratonløp.
Sindre fikk hengt en medalje rundt halsen da blodslitet var over. Den er det synlige beviset på at han har svettet og slitt over 42,2 kilometer på asfalt og brostein. Et av de store spenningsmomentene før start var om Hellesmark hadde bein og kropp til å tåle den belastningen det er å løpe så langt på hardt underlag. Friskusen hadde tydeligvis det da han snøret på seg joggeskoene og gjorde seg klar for karrierens aller lengste løpetur.
Ville utfordre seg selv
– Det var rett før sommerferien at jeg bestemte meg for å vaere med på dette. Jeg hadde lyst til å utfordre meg selv og konkluderte med at Oslo Maraton ville vaere en passe utfordring. Det skulle i hvert fall vise seg at det var en stor nok utfordring for en tennisspiller som ikke har drevet spesifikk løpe- og maratontrening. Jeg måtte nok blø for at jeg hadde så få langturer på samvittigheten. Jeg må vaere så aerlig å si at jeg var lettet da slitet var over.
– Hva kommer du til å huske best fra maratondebuten, Sindre?
– Det er mange aspekt som jeg ikke kommer til å glemme med det første. en ting er selve løpet og at jeg måtte jobbe så hardt med den mentale biten for å klare dette. Det var faktisk så tøft en periode at jeg måtte fokusere på å sette en fot foran den andre. Men jeg var i første halvdel av løpet ikke mer utslitt enn at jeg klarte å nyte stemningen og folkelivet, sier den unge maratonløperen.
Felte noen gledestårer
Han opplevde at krampen slo ut for fullt rett etter målgang. Sindre mener det ikke hadde så stor betydning så lenge han hadde gjort seg ferdig med løpet, men må innrømme at det var litt vanskelig å forflytte seg da krampen «hogg» til i begge beina. Den flotte Grimstad-ambassadøren måtte innrømme at det kom et par gledestårer da han var ferdig med løpet.
– Jeg var ikke blant dem som sa «aldri mer» underveis eller rett etter innkomst. Når det er sagt så var ikke det tidspunktet for å vurdere om jeg skal løpe maraton flere ganger. Men jeg hadde totalt sett en så positiv opplevelse at dette er noe jeg kan tenke meg å gjøre flere ganger. Målet er at jeg får trent mer i forkant slik at jeg får en billigere reise. Selv om 42 kilometers løping er langt og en tøff påkjenning uansett hvordan man snur og vender på det, sier han som neppe har fullført sitt siste helmaratonløp.