Her forklarer han grunnen til kulturhusets lånebehov
Kulturhusleder Rolf Meyer Tallaksen skriver i dette innlegget om årsakene til at kommunestyret mandag skal behandle en søknad om et millionlån til Grimstad kulturhus.
Lesernes mening: Kommentar vedrørende hastelån til Grimstad kulturhus.
Kulturhuset har siden oppstarten av kommunalt foretak i 2015 blitt kraftig opprustet teknisk. Teknisk utstyr til konsert og teaterformål har i tiår ikke vaert fornyet eller oppgradert. Vi kunne ikke leie ut eller levere en scene som verken hadde lysanlegg eller høyttaleranlegg. Til leietakere, foreninger og lag måtte slikt utstyr leies inn eksternt, noe som både var tungvint og fordyrende. Etter at driften kom på «lokale» hender igjen, kunne vi begynne å bruke noe fra løpende drift, men ikke minst overskuddet fra 2015 (som var på over en halv million) til å fornye teknisk utstyr.
Driften for 2016 var også god. Men det er en utfordring hvordan investeringer blir ført.
2015 overskuddet skulle finansiere ny lysrigg. Innkjøpene ble gjort og fortløpende bokført i 2016. Når så 2016 regnskapet gjøres opp, fremstilles det som et år med underskudd. Men dette inntil overskuddet fra 2015 legges til. Da går 2016 året ut med overskudd på 300.000. Jeg synes det er ugreit at man snakker om et underskudd i 2016, da det driftsmessig gikk godt også dette året.
Jeg ble innkalt inn til kontrollutvalget og fikk forklart hvordan det hang sammen, at det var viktig for styret og ledelsen å starte fornyelsen av det tekniske sceneutstyret.
Det positive mener jeg, er uansett hvordan regnskap blir ført eller ikke ført, er at huset fornyes, og brukerne kan ha glede av teknikken som er på huset.
Kulturhuset er medlem av «Norske kulturhus», og jeg ser jo at normen rundt omkring er at man har en teknisk grunnutrustning, noe som har manglet hos oss.
I 2017 blir det også et driftsoverskudd på 200.000, til tross for at det er brukt driftsmidler til å bygge kjøkken og kjøpe nye møbler i skuespillgarderoben, som også var et skrikende behov.
I 2018 er status; mye nytt sceneutstyr, men ikke komplett grunnutrustning. Det manglet høyttaleranlegg i Catilina og diverse miksebord til å styre både lys og lyd. I tillegg måtte lysdimmer og en del infrastruktur bygges opp. Jeg og styret mente det var fornuftig å ta et større jafs, og få dette på plass, og forsere innkjøpene.
Dette skulle finansieres ved overskudd som var tilgjengelig + så mye som mulig fra årets drift. Deretter ble det klarert med kommunalsjef for kultur, at det ville vaere mulig å fordele investeringen over 1–2 år, med et låneopptak i kommunen på det man ikke ville klare i 2018. På dette grunnlag vedtok styret å gjøre investeringer for å komplettere grunnutrustningen. Og hurra, nå har vi en flott grunnutrustning til stor glede for alle.
Det ble også lånt av kommunen i 2015- over tre år, for å finansiere overtakelsen av alt kinoutstyret fra tidligere driver – dette lånet er i sin helhet tilbakebetalt i tråd med avtalen og nå gjort opp. Kulturhuset har pr. i dag ikke noe lån verken hos kommunen eller andre. Det var etter dette mønster styret forespurte om hjelp til forskuttering av grunnutrustningen.
I det senere har det fra kommunen kommet opp en annen løsning enn lånefinansiering, nemlig en overtrekksmulighet i banken, under svaert gode vilkår. En slags rimelig kassakreditt. Dette er i ferd med å etableres, men det tar litt tid, og i mellomtiden foreslo regnskapsførere fra AKST m.fl. å effektuere et hurtiglån fra kommunen for å avhjelpe det som kunne se ut som et kommende likviditetsproblem.
Utfordringen med likviditet oppsto da AKST i forbindelse med låneforespørselen oppdaget at de ikke hadde overført pensjonsavsetninger, som var bokført, men ikke belastet kulturhusets konto, på til sammen fem hundre tusen de siste to årene.
Behovet for likviditetstilførsel ble satt til en million etter anbefaling fra økonomiavdelingen. Kulturhusets styre og ledelse ser ikke behov for å benytte hele denne rammen. Det har vaert foretatt en planlagt opprustning etter styrevedtak og grundig gjennomgang av behov for 1 million, hvorav halvparten er dekket inn av overskudd tidligere år.
Styret og ledelsen ved kulturhuset har en løpende tett oppfølging av drift og økonomi og driften er nøktern. Imidlertid har vi hatt fokus på å gjenoppbygge kulturhuset med de fasiliteter som er nødvendig for å drifte et godt Kulturhus.
For meg som kulturhusleder og styret har det vaert en bevisst handling å gjøre utrustningen nå, og strekke det over et par år om nødvendig, noe vi fikk bekreftet som en mulighet i samtaler med Kommunalsjefen før starten av dette driftsåret. Det har vaert maktpåliggende at scenen får den utrustning man normalt trenger til aktiviteter der, og det har vaert et stort etterslep i oppgradering av nødvendig utstyr. Og nå er vi så godt som i mål med dette prosjektet – takket vaere sunn og god drift de siste årene!
Nå slo sensommeren og høsten så langt til med svaert godt kinobesøk, og det kan tenkes at likviditeten kunne holdt uten noe lån, eventuelt et mye lavere beløp. Uansett er dette over og tilbakebetalt om kort tid, og da gjenstår det ved årets utgang å se om ikke det blir et relativt beskjedent beløp som må forskyves til neste år i form av noe bruk av overtrekk.
En slik overtrekksmulighet bør normalt ikke brukes, men kan vaere en grei mulighet hvis for eksempel en kinomaskin skulle svikte og ny må inn på kort tid.
Kinobransjen ser en god høst og god avslutning av året. Vi gikk fra 7 % bak fjoråret i midten av juli, (det var for varmt kinovaer) til nå å ligge 7 % bedre enn fjoråret. I rapporter fra Filmweb, øker Grimstad nesten alltid mer enn både fylket og landet for øvrig. Jeg ser derfor lyst på fremtiden for kulturhuset! Og det er en glede å ønske leietakere og brukere velkommen på scenen. Der er det meste på plass nå!