– En uhyggelig statistikk
Nicolay Svendsen i Grimstad Sjømannsforening ser med uro på utviklingen i båttrafikken.
Lesernes mening: Året 2018 kan gå over i historien som et år der flere omkom på sjøen enn på landeveien. En uhyggelig statistikk. Den sier at det er flere drukningsulykker fra svaberg og brygger enn fra fritidsbåtene. Vel, men så har du grunnstøtinger og kollisjoner med påfølgende personskader og store materielle skader, båtførere med langt fremskreden arroganse som ikke viser hensyn og som gir seg blanke i både sjøveisregler og fartsgrenser, skremmende mangel på lanterneføring, unnlater å bruke redningsvest, fører båten i alkoholpåvirket tilstand og utsetter både seg selv og andre for stor risiko, manglende utkikk. Med andre ord: «de evige sannheter», akkurat de samme tingene år etter år. Etter vår mening så lett å unngå ved bare å bruke litt vett.
Noen hendelser nevner vi, dødsulykken med vannskuter der formodentlig for stor fart, dårlig vaer og mørke samt alkohol forårsaket det fatale. Båtkollisjon i mørket i Rosfjorden (uten lanterner) der en person omkom, påkjørsel av kajakk her i Grimstad med påfølgende personskade, unger som leker seg med båter de ikke har lov til å føre, en havnet i vannet, også her i Grimstad. Og vi husker den ville politijakten ut Galtesund i 50 knop der båtfører slapp med 1.500 kroner i bot. Alt sammen så sørgelig meningsløst.
Grimstad Sjømannsforening ser med uro på denne utviklingen. Men hva kan vi gjøre? Foreningen gjorde for noen år siden et forsøk å få kommunens ungdomsskoleelever i tale. Det ble bare delvis vellykket, det var nokså ujevn deltakelse fra skolene. Vi hadde med oss Politiet, redningsskøyta, Brannvesenet og vårt medlem Knut Mørland, og vi fikk fin tilbakemelding fra både laerere og elever på opplegget vårt, selv om det nok var noe rigorøst. Det opphørte etter to-tre år da skolene ikke kunne avse tid. Nytt forsøk sammen med Kystlaget Terje Vigen for et par år siden, mislykket. Ingen i målgruppen vi søkte etter i annonse i Adressa, kom.
Nå er det vel slik at den største målgruppen befinner seg andre steder i landet etter at de har reist hjem fra ferie. Men heller ikke båtførere og potensielle sådanne her i byen ser ut til å føle behov for det vi ønsket og la opp til, nemlig en hyggelig prat om båtvett.
Mange venter på at noe skal gjøres av tiltak fra myndighetenes side. Akkurat som de skal løse alle problemer. Det er bare én ting som gjelder: endring av holdninger! Innse at man aldri blir fullt utlaert båtfører, vaere bevisst sin egen begrensning, forstå faren med fart og mørkekjøring, viktigheten av å se hva man gjør, laere seg de viktigste sjøveisreglene og forstå bruken av dem, kunne lese og forstå et sjøkart, skjønne at når man kjører inn i en sjø i stor fart, er det som å treffe et steingjerde. Redningsvest, lanterner, alkohol, skjønne at man har et voldsomt ansvar som båtfører. Folkeskikk, rett og slett. Foreldre, sett dere ned sammen med han eller hun som neste år skal kjøre båt på egen hånd og se hva dere kunne trenge av kunnskaper og praksis. Og vi andre må bare gå i oss selv.