– Skolene må henge med i tida
Representanter for ungdommen slo et slag for mobilen i skolen, og fikk støtte fra flere debattdeltakere på biblioteket.
Førstelektor Rune Andersen mener skolene heller bør prøve å henge med i den digitale utviklingen, fremfor å forby mobil på skolen. Debatten var en del av Forskningsdagene.
Kristine Moland Leiknes, medlem av barn og unges kommunestyre og Robert Konnestad i ungdomsrådet var blant deltakerne da Forskningsdagene inviterte til debatt om å vokse opp med Internett.
Moland Leiknes er 15 år og går i tiende på Grimstad ungdomsskole. Konnestad er 18 år og går siste året på Dahlske.
På ungdomsskolene i Grimstad er det ikke lov å bruke mobilen i det hele tatt. På videregående er det forbudt i timene.
– Det er synd at skolene har innført mobilnekt. Vi tror det er flere fordeler enn ulemper og man kan bruke mobilen som et hjelpemiddel. Mobilen er kommet for å bli, sier Konnestad.
Han mener det er greit å legge vekk mobilen i undervisning når den ikke er relevant.
– Bruker den uansett
Moland Leiknes sier medelevene bruker mobilen i skoletiden uansett, og at det er kjipt å få meldinger man burde svart på før, også ser man dem ikke før etter skoletid, fordi man er utilgjengelig hele dagen.
De to fikk støtte fra Rune Andersen under debatten. Andersen er førstelektor ved institutt for informasjonsteknologi ved UiA, og mener at et forbud ikke er veien å gå, men heller kontroll over bruken og også et sterkere fokus på digital dannelse og hvordan man skal kunne forholde seg digitale duppeditter og innhold på en kritisk måte.
Han mener skolen går 20–30 år tilbake i tid ved å forby mobilen.
– Man setter bremsene på fordi man ikke klarer å følge med i utviklingen selv. Det er skolens oppgave å laere elevene å bruke dette effektive verktøyet, sa han. Andersen ble utfordret av debattleder Karl Erik Karlsen, som er avdelingsoverlege ved ABUP, Sørlandets Sykehus HF. Karlsen la vekt på viktigheten av sosial interaksjon, som øyekontakt, mellom mor og barn.
– Når mor sitter med øynene i mobilen og ammer, så kan jo dette hemme barnets utvikling i stor grad, sa Karlsen.
– Jeg snakker ikke om spedbarn, men om eldre barn og ungdommer. Jeg tror teknologisk kommunikasjon er vel så verdifullt. Men jeg er heller ingen psykiater, sa Andersen.
Johan Kristian Andresen, faglaerer påla e rer utdanningen på UiA, mente derimot at mobilpauser er viktig og verdifullt.
– Når man kommer inn på en skole og alle elevene sitter med hodet ned i en mobil, synes jeg det er et trist syn. Vi som utdanner fremtidens laerere har også store utfordringer med å kunne gi dem rett kompetanse i fremtidens teknologi. Det er enorme muligheter og sikkert også fallgruver, sa Andreasen.
Tok test med falske nyheter
Han hadde selv tatt en test i falske og ekte nyheter og ble ganske skremt over resultatet.
– Jeg klarte ikke å skille hva som var falske nyheter og hva som var sant, sa Andreasen.
Moland Leiknes trakk fram at noen ungdommer kan synes det føles trygt å sitte på mobilen når det er friminutt.
– Hvis man føler seg litt alene eller stresset for å prate med andre, eller av ulike grunner ikke har så lyst til å snakke med noen, kan det føles litt tryggere å sitte på mobilen, sa hun.
De to elevene slo et slag for heller en fornuftig bruk av mobilen, både tidsbruk og hva man bruker mobilen til, enn forbud.
Forsker på jenter
Janne Lund, stipendiat ved institutt for psykososial helse på UiA, holder på med et forskningsprosjekt om jenter og psykisk helse. Hun har intervjuet jenter i 10. klasse ved ulike skoler i begge Agder-fylkene. I intervjuene har de snakket om deres hverdag, også mobil og nettbruk.
– Det er altså ikke et prosjekt rettet spesifikt mot jenter og mobilbruk, men vi har kommet inn på dette temaet også. Jeg har ikke analysert dataene (intervjuene) ennå, men gir her kun en gjengivelse av fra noe av det vi har snakket om, sa Lund.
Hun la merke til at mobil og nettbruk ble nokså lite nevnt da jentene skulle fortelle om sitt liv og hverdag.
– Jeg vet jo ikke hvorfor. Kanskje de tenkte at det ikke var denne informasjonen jeg var ute etter? Eller kanskje mobilen er en så naturlig del av dagen at de ikke kom på å nevne den så mye? Dette vet jeg ikke, men det er jo interessant å undre seg over. Når jeg så spurte mer spesifikt om de kunne fortelle meg om mobilen deres, hvor den befinner seg og hva den gjør i løpet av en dag så var den mye mer til stede enn det de først beskrev og de bruker den jo til alt fra alarm om morgenen, til sosiale medier, kommunikasjon med venner, se på serier og så videre, sier Lund.
De har også reflektert litt rundt hva det betyr å «vaere på mobilen». Stort sett handler det for jentene om å aktivt åpne den og lese ting, se på ting eller sende ting.
– Noen mener også det betyr å ha den ved siden av seg og se at det kommer inn meldinger, men uten at man åpner meldingen og leser. Det ble også nevnt at dette er noe saerlig voksne mener, at ungdommene «er på mobilen» bare de har den i naerheten og at den må fysisk borte i et annet rom for at de ikke skal vaere «på» den, mens de selv mener at de ikke er på når den bare ligger der og at det er uproblematisk og ikke forstyrrende at det tikker inn meldinger eller annet, sier stipendiaten.
– Noen sier også at det er stressende med mobilen, fordi det er mye de må følge med på og vaere oppdatert på for å vaere med i samtalen på skolen. Men i det store og det hele så virker de nokså avslappet til mobilen og beskriver også at de glemmer den til tider, for eksempel at de glemmer den oppe på rommet mens de går ned i stua, slik at det ikke er sånn at de alltid har den med seg. Det samme sier de om mobilrestriksjoner på skolen – som de fleste skoler har i en eller annen variant – at det går greit. Det er ikke noe stort problem å måtte vaere uten telefonen, selv om det selvfølgelig er irriterende i noen sammenhenger.
Lund mener det kan vaere en konflikt, eller en kløft, mellom de unges egenerfaring og bekymringen voksne har for unges mobilbruk i samfunnet.