– Fosterfamilien betyr mye
Daniel Paulsen er en aktiv 24-åring med mange baller i lufta. Han har vokst opp i fosterhjem, og mener noe av det viktigste en fosterfamilie kan gjøre for barn er å få dem til å føle seg som en del av familien.
➤ Daniel Paulsen vokste opp i fosterhjem, og deler sine erfaringer i Bufetats arbeid med å rekruttere nye familier. For Paulsen betyr fosterfamilien mye, og han er ofte på besøk hos dem på Fevik.
Daniel Paulsen har travle dager, blant annet med jobb og trening. Han jobber som personlig trener på Atletica i Arendal, men tar seg tid til å komme innom leiligheten på Feviktoppen for å møte Adressa.
I Bufetats arbeid med rekruttering og skolering av fosterforeldre, bidrar Daniel på ulike måter med sin erfaring, sett ut ifra et fosterbarns ståsted.
Tidligere var Paulsen aktiv med fotball i Jerv, og trening gir fremdeles mye i hverdagen.
– Jeg er også støttekontakt til et par ungdommer. Jeg er nok en type som kjører på med mange prosjekter og ikke alltid er like god på å kjenne på når det blir for mye. Noen dager må jeg si til meg selv at jeg bare skal slappe av, forteller han.
Ofte på besøk
De siste årene har han bodd på Feviktoppen.
Hjemmet og fosterforeldrene er viktig for ham, og han er ofte på besøk her.
De første årene av livet sitt, bodde han sammen med moren og faren i en blokk i en småby på Sørlandet.
De var for så vidt foreldre som var til stede, men på et dårlig vis. De brukte narkotiske stoffer og drakk for mye alkohol. Da han var to år, gikk foreldrene fra hverandre, og Daniel havnet litt her og litt der.
Første gang han havnet i fosterhjem, var han to år gammel. Selv om han var liten, husker han følelsen av å ikke vaere trygg på omgivelsene, skriver Bufetat i en artikkel om Paulsen.
Ønsket en grunn
Fosterhjemmet ble ikke permanent. Han savnet å bli forklart hvorfor han måtte flytte.
– For meg hadde det vaert bedre å få en grunn, jeg fikk bare beskjed om at jeg skulle flytte, uten å få en forklaring. Jeg følte meg som en kasteball og grublet mye på det. Kanskje de voksne håpet på at jeg skulle glemme det hvis de ikke snakket om det. Det gjorde jeg ikke, sier han.
I tenårene kom Daniel til et permanent hjem. Der fikk han fosterforeldre og søsken som i dag er hans naermeste familie. Familien tok del i fritidsaktivitetene han holdt på med og fikk ham til å føle seg som en naturlig del av familien.
– De spurte meg om hvordan jeg hadde hatt det på fotballtrening. De kom og så på kamper og var gode støttespillere for meg. Det satte jeg stor pris på, sier Paulsen.
Fjaser og tøyser
Han synes familien er gode på å snakke om ting og at det er en avslappet stemning hjemme.
– Jeg liker at familien er veldig uhøytidelige, vi fjaser og tøyser mye og man kan vaere seg selv. Jeg er ennå ungen deres den dag i dag, sier han.
– Hva bør man tenke på hvis man ønsker å tilby et fosterhjem?
– Det gjelder å kartlegge seg selv og familien. Finne ut hva man er flinke på og hva er man mindre god på som familie. Det er alltid verdifullt, sier han.
– I tillegg er det lurt å se for seg hvordan det vil vaere å få en ny gutt eller jente inn i familien før det faktisk skjer. Det er noe man bør tenke nøye gjennom, fordi det er veldig uheldig hvis man finner ut at det ikke passer å ha et fosterbarn hjemme etter at man har fått et barn i hus, sier Paulsen.
Tid, plass og overskudd
Noe av det man må vurdere, er om man har tid, overskudd og en stabil økonomi.
Paulsen tror det er mange familier som kan ha mulighet og glede av å bli fosterhjem.
– Kanskje du allerede er aktiv i frivillige organisasjoner, trener barneidrettslag på fritiden, eller har overskudd til å gjøre noe godt for andre på fritiden. Kanskje har dine egne barn blitt større. Kanskje du brenner for å hjelpe andre, sier han.
– Det er mange som kan ha mulighet til å ta inn et fosterbarn, hvis de ønsker det, legger han til.
24-åringen mener noe av det viktigste en familie kan gjøre, er å få fosterbarnet til å føle seg som en del av familien.
– Barnet må helst føle seg som en naturlig del av familien. Det gjør man ved å vise genuin interesse. Vaere engasjert og vise at man bryr seg, sier han. ➤