– Fos­ter­fa­mi­li­en be­tyr mye

Da­ni­el Paul­sen er en ak­tiv 24-åring med man­ge bal­ler i luf­ta. Han har vokst opp i fos­ter­hjem, og me­ner noe av det vik­tigs­te en fos­ter­fa­mi­lie kan gjø­re for barn er å få dem til å føle seg som en del av fa­mi­li­en.

Grimstad Adressetidende - - FORSIDE - Ca­mil­la Hovstø ca­mil­la@gat.no

➤ Da­ni­el Paul­sen voks­te opp i fos­ter­hjem, og de­ler sine er­fa­rin­ger i Bu­f­etats ar­beid med å re­krut­te­re nye fa­mi­li­er. For Paul­sen be­tyr fos­ter­fa­mi­li­en mye, og han er ofte på be­søk hos dem på Fe­vik.

Da­ni­el Paul­sen har trav­le da­ger, blant an­net med jobb og tre­ning. Han job­ber som per­son­lig tre­ner på At­le­ti­ca i Aren­dal, men tar seg tid til å kom­me inn­om lei­lig­he­ten på Feviktop­pen for å møte Adres­sa.

I Bu­f­etats ar­beid med re­krut­te­ring og sko­le­ring av fos­ter­for­eld­re, bi­drar Da­ni­el på uli­ke må­ter med sin er­fa­ring, sett ut ifra et fos­ter­barns stå­sted.

Tid­li­ge­re var Paul­sen ak­tiv med fot­ball i Jerv, og tre­ning gir frem­de­les mye i hver­da­gen.

– Jeg er også støtte­kon­takt til et par ung­dom­mer. Jeg er nok en type som kjø­rer på med man­ge pro­sjek­ter og ikke all­tid er like god på å kjen­ne på når det blir for mye. Noen da­ger må jeg si til meg selv at jeg bare skal slap­pe av, for­tel­ler han.

Ofte på be­søk

De sis­te åre­ne har han bodd på Feviktop­pen.

Hjem­met og fos­ter­for­eld­re­ne er vik­tig for ham, og han er ofte på be­søk her.

De førs­te åre­ne av li­vet sitt, bod­de han sam­men med mo­ren og fa­ren i en blokk i en små­by på Sør­lan­det.

De var for så vidt for­eld­re som var til ste­de, men på et dår­lig vis. De bruk­te nar­ko­tis­ke stof­fer og drakk for mye al­ko­hol. Da han var to år, gikk for­eld­re­ne fra hver­and­re, og Da­ni­el hav­net litt her og litt der.

Førs­te gang han hav­net i fos­ter­hjem, var han to år gam­mel. Selv om han var li­ten, hus­ker han fø­lel­sen av å ikke va­ere trygg på om­gi­vel­se­ne, skri­ver Bu­f­etat i en ar­tik­kel om Paul­sen.

Øns­ket en grunn

Fos­ter­hjem­met ble ikke per­ma­nent. Han sav­net å bli for­klart hvor­for han måt­te flyt­te.

– For meg had­de det va­ert bed­re å få en grunn, jeg fikk bare be­skjed om at jeg skul­le flyt­te, uten å få en for­kla­ring. Jeg føl­te meg som en kaste­ball og grub­let mye på det. Kan­skje de voks­ne hå­pet på at jeg skul­le glem­me det hvis de ikke snak­ket om det. Det gjor­de jeg ikke, sier han.

I ten­åre­ne kom Da­ni­el til et per­ma­nent hjem. Der fikk han fos­ter­for­eld­re og søs­ken som i dag er hans na­er­mes­te fa­mi­lie. Fa­mi­li­en tok del i fri­tids­ak­ti­vi­te­te­ne han holdt på med og fikk ham til å føle seg som en na­tur­lig del av fa­mi­li­en.

– De spur­te meg om hvor­dan jeg had­de hatt det på fot­ball­tre­ning. De kom og så på kam­per og var gode støtte­spil­le­re for meg. Det sat­te jeg stor pris på, sier Paul­sen.

Fja­ser og tøy­ser

Han sy­nes fa­mi­li­en er gode på å snak­ke om ting og at det er en av­slap­pet stem­ning hjem­me.

– Jeg li­ker at fa­mi­li­en er vel­dig uhøy­ti­de­li­ge, vi fja­ser og tøy­ser mye og man kan va­ere seg selv. Jeg er ennå un­gen de­res den dag i dag, sier han.

– Hva bør man ten­ke på hvis man øns­ker å til­by et fos­ter­hjem?

– Det gjel­der å kart­leg­ge seg selv og fa­mi­li­en. Fin­ne ut hva man er flin­ke på og hva er man mind­re god på som fa­mi­lie. Det er all­tid ver­di­fullt, sier han.

– I til­legg er det lurt å se for seg hvor­dan det vil va­ere å få en ny gutt el­ler jen­te inn i fa­mi­li­en før det fak­tisk skjer. Det er noe man bør ten­ke nøye gjen­nom, for­di det er vel­dig uhel­dig hvis man fin­ner ut at det ikke pas­ser å ha et fos­ter­barn hjem­me etter at man har fått et barn i hus, sier Paul­sen.

Tid, plass og over­skudd

Noe av det man må vur­de­re, er om man har tid, over­skudd og en sta­bil øko­no­mi.

Paul­sen tror det er man­ge fa­mi­li­er som kan ha mu­lig­het og gle­de av å bli fos­ter­hjem.

– Kan­skje du al­le­re­de er ak­tiv i fri­vil­li­ge or­ga­ni­sa­sjo­ner, tre­ner barne­idretts­lag på fri­ti­den, el­ler har over­skudd til å gjø­re noe godt for and­re på fri­ti­den. Kan­skje har dine egne barn blitt stør­re. Kan­skje du bren­ner for å hjel­pe and­re, sier han.

– Det er man­ge som kan ha mu­lig­het til å ta inn et fos­ter­barn, hvis de øns­ker det, leg­ger han til.

24-årin­gen me­ner noe av det vik­tigs­te en fa­mi­lie kan gjø­re, er å få fos­ter­bar­net til å føle seg som en del av fa­mi­li­en.

– Bar­net må helst føle seg som en na­tur­lig del av fa­mi­li­en. Det gjør man ved å vise ge­nuin in­ter­es­se. Va­ere en­ga­sjert og vise at man bryr seg, sier han. ➤

FOTO: CA­MIL­LA HOVSTØ

OFTE PÅ BE­SØK: Da­ni­el Paul­sen (24) er ofte på be­søk hjem­me hos fos­ter­for­eld­re­ne på Fe­vik. Her er han hjem­me i sin lei­ligh det før man tar ste­get og blir fos­ter­for­eld­re.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.