Grimstad Adressetidende

Hjelper familier når data spilling blir problemati­sk

Christine Fredriksen jobber med avhengighe­t. Hun mener dataspill for mange er en lystbetont aktivitet, men at spillingen også kan ta overhånd.

- Camilla Hovstø camilla@gat.no

Christine Fredriksen jobber i sosialtjen­esten med avhengighe­tsproblema­tikk, blant annet som koordinato­r for hasjavvenn­ing. Hun har også en videreutda­nning spillavhen­gighet og problemska­pende dataspilli­ng.

Nylig ble dataspilla­vhengighet blitt klassifise­rt som en diagnose. Familiesen­teret og familiever­nkontoret inviterte i forrige uke foreldre til å snakke om dataspill og hvordan man kan regulere bruken.

Snur døgnet og spiser dårlig

Fredriksen og Hanne Johnsen på Familiesen­teret sier mange unge har mye glede av dataspill. Det kan vaere lystbetont og givende. Men for andre blir det litt for mye av det gode. De nevner noen tegn på når det begynner å bli problemati­sk.

– Noen tegn er at man snur døgnet, slutter å gjøre lekser og gå på skolen, isolerer seg, slutter å stelle seg, spiser usunt og ikke møter til måltidene. Noen blir aggressive og sinte. Hvis man er avhengig, kan man kjenne abstinens, sier Fredriksen.

Barn og unge som har opplevd noe traumatisk er mer utsatt for å bli avhengige.

– Slik er det ofte med avhengighe­t, det blir en flukt. Vi prøver å finne ut om det ligger noe bak, noe vanskelig i livet når vi jobber med avhengighe­t. Enkelte bruker PC-en som en pause fra hverdagen og vonde følelser. Den andre gruppen som kan vaere utsatt for å bli dataspilla­vhengig, er de som har et veldig sterkt konkurrans­einstinkt, sier hun.

Krangler

Spillene er bygd opp med lys og lyd for å stimulere belønnings­systemet vårt.

De to understrek­er likevel at de aller fleste ungdom ikke er avhengige, selv om de er veldig glad i dataspill og bruker mye tid på det.

– Hvis man forstår hvorfor barna liker det så godt og hvorfor de spiller, kan det vaere lettere å ha en dialog og bli enige om tidsbruk og lignende, sier Fredriksen.

Hun nevner at spillene er mye mer levende i dag. Man spiller ofte på lag med venner og andre over Internett.

– Man er altså en gruppe som trenger hverandre for å gjøre det bra i spillet. Det kan fort oppstå krangler og uenigheter hjemme, fordi de unge plutselig får beskjed om å sette på pause, for nå er det middag. Man kan føle at man svikter laget sitt.

En løsning på dette, mener de, er både å få mer kunnskap om spillet og at det planlegges bedre hvor lenge de unge kan spille. De mener det er lurt å begynne tidlig, og skape gode vaner.

– En stor del av oppdragels­en handler om regulering. Vi regulerer matinntake­t, søvn og hvordan barn skal håndtere følelser. Å regulere dette med spilling og skjermtid er også en del av oppdragels­en, sier Hanne Johnsen.

Etterspør retningsli­njer

En del foreldre har etterspurt noen retningsli­njer fra kommunen på hvor mye skjermtid man bør tillate.

– Mange er på leting etter hva som er greit og ikke. Det er i alle fall viktig å snakke om det, og gjøre seg opp noen tanker. Da blir man tryggere i voksenroll­en, sier hun.

Fredriksen sier mange voksne generelt er negative til spill.

– Men spill og sosiale medier er kommet for å bli. Og det er vanskelig å ha full kontroll. Mange ungdommer har dette som en sosial møteplass. Det kan sikkert vaere fristende å bare dra ut kontakten innimellom. Men å finne en balanse er mer verdifullt. Hvis du setter deg ned og leser litt om spillene, får du også litt mer oversikt, og kan snakke med barnet ditt om spillet, ikke bare moralisere, sier Fredriksen.

Mest gutter

De mener rolle- og skytespill appellerer mest til gutter, mens jenter en tendens til å bli mer opptatt av sosiale medier.

– Det er ikke alltid det er bedre. Snapchat har også funksjoner, som at du må holde kontakten med de samme vennene hver dag for å oppnå og oppretthol­de ulike vennesymbo­ler.

De mener voksne også må også kunne gå foran med et godt eksempel

– Vi kan jo kjenne oss igjen alle sammen. Det er viktig å gå litt i seg selv, vaere et forbilde og tenke gjennom hvor mye tid man selv bruker på ulike skjermer. Ingen foreldre er helt perfekte og det skal man heller ikke vaere. Men det er fint å skape seg gode vaner, sier Johnsen.

 ??  ?? SKJERMTID: Hanne Johnsen ved Familiesen­teret og Christine Fredriksen fra sosialtjen­esten inviterte nylig foreldre for
SKJERMTID: Hanne Johnsen ved Familiesen­teret og Christine Fredriksen fra sosialtjen­esten inviterte nylig foreldre for

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway