Fikk vondt i magen av det han så
Økonomisjef Helge Moen orienterte tirsdag kontrollutvalget om bakgrunnen for hans bekymringsmelding. Han opplevde flere av de tingene han så som så alvorlige at han på ett tidspunkt fikk vondt i magen.
Økonomisjef Helge Moen stilte tirsdag opp i kontrollutvalget for å fortelle hans versjon av bekymringsmeldingen han sendte.
Som Adressa kunne fortelle på fredag, hadde fungerende leder av kontrollutvalget, Tor Fredvig Erichsen (Frp), invitert økonomisjef Helge Moen til tirsdagens møte i utvalget for å fortelle hva som lå bak hans bekymringsmelding. Han ville gjerne at hovedpersonen selv skulle komme å fortelle direkte for å unngå flere spekulasjoner i saken. Han hadde også en ambisjon om at det ikke var så mye nytt de ville få høre og at de deretter kunne avslutte saken og legge den bak seg.
Det var knyttet spenning til hva Moen ville fortelle, og det var flere tilhøre som hadde tatt plass i formannskapssalen da Moen kom.
Systemkritikk
Han gjorde det klart allerede fra starten hva dette skulle dreie seg om. De som ville få kritikk av økonomisjefen var kommunen selv, ikke leverandøren eller pasienten (brukeren).
– Hvis det kommer kritikk her, går den på kommunen. Dette er altså systemkritikk, sa han.
Han gjorde det også klart at det han fortalte ikke nødvendigvis var sannheten, men at dette var slik han opplevde saken.
Deretter gikk han i gang. Saken startet høsten 2016 da han fikk et notat fra en enhetsleder om at en enhet hadde fått ansvaret for en ny pasient. Denne hadde blitt overført fra en annen enhet.
– Dette gjorde meg urolig og jeg stusset over dette fordi det ville få en del andre bevilgningsmessige, økonomiske og organisatoriske forhold til å virke. Da ble dette litt spesielt. Jeg stusset også over om de hadde kompetanse til å behandle denne pasienten, fortalte han.
Det var også et oppfølgingsmøte sa han der den samme pasienten ble omtalt.
Vedkommende ble så overført til en annen enhet uten økonomi og uten kompetanse, ifølge Moen.
– Jeg ble veldig urolig og usikker, for dette dreide seg om mye penger, og jeg oppfattet at de måtte kjøpe disse tjenestene hos leverandøren, sa han videre.
Uklart hvor alvorlig syk
Han sa også at det var uklarheter om hvor alvorlig sykdomstilstanden var med tanke på den ressursbruken det her var snakk om. Ifølge Moen var det skissert såkalt 2:1 bemanning, det vil si i underkant av 10 årsverk til denne ene pasienten.
– Når vi vet hva et årsverk koster, var det her snakk om store penger, sa han.
Deretter fortalte han at han i en e-post i september 2016 fikk vite at bestillerenheten hadde fattet vedtak om pasienten allerede sommeren 2015, og at pasienten viste stor bedring allerede høsten 2015.
– Dette skapte ytterligere bekymring hos meg, sa han.
Fakturaene viste også at vedkommende fikk 2:1 bemanning fra sommeren 2015 til januar 2016, og deretter 1:1 bemanning ut 2017.
Moen fortalte også at han googlet pasienten hvor han finner at vedkommende på Facebook selv hevder at vedkommende har vaert på institusjonen fra januar 2015, og at tilstanden forbedret seg i november 2015.
– Vedkommende fremstiller seg selv altså som frisk, som aktiv i arbeid, sosialt og på fritiden. Jeg reagerte og tenkte at her er det noe som skurrer, sa han.
Høsten 2016 gjorde han seg derfor noen vurderinger om situasjonen. Han mente for det første at det han så var overbehandling og høye kostnader totalt.
For det andre reagerte han på omfanget og behandlingslengden.
Han reagerte også på informasjonsflyten i organisasjonen. Pasienten hadde jo blitt overført mellom enheter høsten 2015, men først ett år senere, høsten 2016, ble dette tatt opp.
Vedkommende hadde også blitt overført mellom ulike enheter uten at midlene fulgte med.
Helge Moen mente også at han så en mulig endring av diagnosen, der bidiagnosen blir hoveddiagnosen.
– Ledelsen tok ikke tak
Til tross for det han så, opplevde han ikke at ledelsen tok tak i situasjonen. Den ble for eksempel ikke behandlet i rådmannens ledermøte, sa han.
Moen fortalte også om rapporten fra granskerne i BDO.
– De fikk ikke mer ressurser enn 0,4 millioner kroner, og det var minst tre løse tråder i rapporten: leverandørkontroll e-post granskning, og inhabilitet blant flere ledere, sa han.
Han fortalte også om leverandørkontrollen som kommunen
fikk gjennomført. På oppstartsmøtet med PwC 23. mars 2017 var to enhetsledere, innkjøpsansvarlig og økonomisjef Helge Moen til stede. Ifølge Moen ble det, etter forslag fra ham selv, avtalt og skrevet i referatet at arbeidet skulle vaere laerende og at laeringspunkter skulle framkomme i sluttrapporten.
Da dette arbeidet ble ferdigstilt var verken laerings- eller forbedringspunkter overfor kommunen tatt opp, og økonomisjefen og innkjøpsansvarlig var heller ikke med i det videre arbeidet, ifølge Moen. Han fortalte at rådmannen selv overtok prosjektledelsen.
Han fortalte også at han var kritisk til denne rapporten da den var tynn og på bare 10 sider, og ikke mulig å etterprøve. Han var også kritisk til at den ikke inneholdt noen laeringspunkter.
Han fortalte også at i desember 2017 fikk han informasjon om at det han trodde hadde vaert to ulike pasienter, og som han hadde skrevet mail om høsten 2016, viste seg å vaere den samme pasienten.
– Fikk vondt i magen
– Da opplever jeg et veldig alvor i situasjonen. For dette er altså den samme personen som er beskrevet i BDO-rapporten der det er knyttet inhabilitet til ledere. Jeg trodde dette var to saker, men det viser seg altså å vaere én og samme sak. Med det omfanget, og med de beslutningsprosessene som hadde vaert, fikk jeg vondt i magen, rett og slett, sa han videre.
Han sendte så to mailer til rådmannen om dette, og dette resulterte i et møte 3. januar 2018. Der fortalte han at disse to sakene var én.
– Et betydelig avvik
Han fortalte også at mens den vanlige prisen for behandling av denne pasientgruppen det her var snakk om var på rundt 1.000 kroner, betalte kommunen mer enn 11.000 kroner per døgn for denne tjenesten.
– Dette er etter min vurdering et betydelig avvik og det pågikk over lang tid, sa han.
Han sa også at han bestemt mente at politi ble sagt som instans på dette møtet, og viste til at han selv skrev dette i et leserinnlegg i blant annet Adressa kort tid etterpå.
Han kom til slutt inn på hvor viktig han mener likebehandlingsprinsippet er, og burde vaere, for kommunen, og at det kan vaere med å avgjøre hvor mange kommunen kan hjelpe for de pengene de har.
Han sa også at dersom ikke dette ble gjennomført kan kommunen risikere at mange med den samme diagnosen får et vesentlig dårligere tilbud enn denne ene pasienten fikk.
Helge Moen ble tidligere i sommer oppsagt som økonomisjef fra kommunen, og denne saken ender trolig i retten.
Da opplever jeg et veldig alvor i situasjonen... Med det omfanget som hadde vaert, fikk jeg vondt i magen, rett og slett.
Helge Moen, økonomisjef