KrF-Gjulem gir full støtte til SV om Bioddgaten

Stein Gjulem takker i dette innlegget SV og Anne Gurine Hegnar for et saklig og betimelig innlegg i Adressa torsdag, der partiet «frykter at et unikt bygningsmiljø blir skjult» på Biodden.

Lesernes mening: Da saken var til behandling i januar 2017, stilte kommunestyret seg (mot 10 stemmer: AP 7, KrF 2, SV 1) positiv til at det kunne startes opp en ny reguleringsprosess for Bioddgaten 2–4. I høringsperioden er det kommet en del merknader som i stor grad dreier seg om byggehøydene. Planforslaget legger nemlig opp til at disse kan økes fra tidligere vedtatt kote 10.2 til kote 11.6.

Bakgrunnen for dette er blant annet at utbygger og hans arkitekt i den femte kommunestyrebehandlingen av denne saken, skrev følgende: «Slik prosjektet nå er begrenset i utnyttelse, er det ikke grunnlag for å bringe det videre, og eiendommen vil bli stående slik den nå er, med kun et minimum av vedlikehold, inntil vilje til en baerekraftig utnyttelse er til stede.»

En slik formulering kan fort oppfattes som en trussel fra utbygger. Så med litt pisk, og med litt gulrot – nemlig et uavklart tilbud om en delvis privatfinansiert ny bystrand – blir kommunestyret nå på nytt invitert til å «gå i høyden» i en svaert følsom del av byen vår. I sakspapirene leser vi følgende uttalelse/innvending fra Kulturminneseksjonen i fylket: «Vi kan ikke se at det fremkommer ny informasjon som skal endre det vedtaket som ble gjort i 2015, der høydene ble satt til kote +10.2, og vi vil sterkt fraråde kommunen å fravike sitt eget velbegrunnede vedtak». For dette handler om føringene i Byplanen, der det fortsatt er gjeldende at «nye tiltak i bevaringsområdene underordnes strukturen som finnes i området».

Og dette handler om vedtatt «Estetisk veileder», der det står: « ... Som hovedregel skal fortetningsprosjekter underordnes eksisterende byggelinjer, volum, takform, gesims og mønehøyder.» Pkt. 8: « ... Ved tiltak i havneområdet skal det tas hensyn til etablerte siktlinjer fra heier, gater, kaier og boliger omkring havnen.»

Et vedtak i tråd med rådmannens innstilling, vil etter min mening vaere et brudd på disse prinsippene. Men det er kanskje slik i denne saken, at målet helliger midlene? For «alle» ønsker jo en forskjønning også i denne delen av havneområdet.