Skjebnevalg for KrF og Norge

Fredag avgjør KrF-landsmøtet skjebnen til den sittende regjeringen og statsminister Erna Solberg. Delegatoversikten viser et lite blått flertall for å innlede forhandlinger med Venstre, Høyre og Frp. Men partileder Knut Arild Hareide vil det annerledes.

Avstemningen skal dessuten vaere skriftlig, noe som kan bidra til at det er lettere å skifte side i det skjulte. Forhåpentlig vil dagens landsstyremøte endre på det. Dette handler ikke bare om KrFs retningsvalg, men også om hvem som skal regjere Norge. Å treffe det valget anonymt, er det motsatte av den åpenheten som bør kjennetegne demokratiske prosesser.

KrF er dypt splittet. En meningsmåling fra NRK torsdag viser at partiet igjen er under sperregrensen. For de fleste er det imidlertid hvem som skal styre landet fremover som er det vesentligste. Siden valget har KrF vaert i vippeposisjon og har makt til å kaste regjeringen Solberg om partiet skifter side og går til Ap og Jonas Gahr Støre. Men et av løftene KrF ga i valgkampen var å støtte Solberg som statsminister. Et annet var ikke å gå i regjering med Frp. Et tredje var å bli et opposisjonsparti.

Det er bare ett år siden Erna Solberg fikk ny tillit fra velgerne. Det er god driv i økonomien, lav ledighet og store satsinger innen vei og jernbane. Regjeringen er dessuten blitt mer sentrumsorientert ved at Venstre har blitt med.

Dette stemmer dårlig med den moralsk forargede retorikken fra Hareide om at regjeringen Solberg representerer et «kaldere samfunn» og «andre verdier» enn det KrF gjør.

Å kaste Erna Solberg løser ikke problemene til KrF. Men det kan forstyrre en positiv utvikling på viktige samfunnsområder for landet.