– Det vil koste å legge seg flat, men det er nødvendig
«Vi kan vaere enige om at god kommuneøkonomi er viktig. Dette blir likevel smått målt i forhold til hvordan vi behandler enkeltmennesker», skriver Magnus Kalvehagen i dette innlegget.
Lesernes mening: Jeg har merket meg Bjørg Eides innlegg i Grimstad Adressetidende den 19.12.2018, og ønsker på bakgrunn av det å komme med noen refleksjoner. Først og fremst ønsker jeg å gi Eide og hennes kolleger i kommunestyret kredit for mesteparten av jobben de gjør for vårt fellesskap.
Dere er valgt for å kunne se helheten og for å representere alle innbyggerne som et fellesskap. På bakgrunn av det etterspør vi som velgere deres evner til å objektivisere og måle ulike interesser opp mot hverandre.
Personlig ønsket jeg meg for eksempel en rimeligere løsning og en annen plassering av biblioteket, men har ingen problemer med å gratulere oss alle med et godt resultat.
Som jeg oppfattet var det en åpen prosess hvor ulike syn på kostnad, plassering og omfang kom frem. Det er slik demokratiet skal fungere. Videre kunne jeg ønske meg bedre vedlikehold på Reddalsveien inn til der jeg bor, men jeg forstår beslutningstakernes både rett og plikt til å veie dette opp mot andre interesser. Igjen er dette et eksempel på hvordan demokratiet skal fungere.
Derimot har jeg store problemer med å forstå dere som valgte politikere, både når det gjelder argumentasjon og handlinger i møte med enkeltmennesker.
Problemet oppstår når dere møter enkeltmenneskene med å objektivisere for å fremme en sak eller et forslag. Det overskygger uheldigvis annet godt arbeid dere som politikere har gjennomført.
Eksempler jeg kan nevne er behandling av varslerne i Grimstad kommune, behandlingen av mobbeofrene i skolene i Grimstad og behandling av elevene ved Langemyr skole. Her etterspør jeg ikke deres evne til å objektivisere, men deres evne til å møte dem som enkeltmennesker.
Enhver objektivisering i disse tilfellene er bannlyst. Som innbygger i Grimstad kommune forventer jeg at dere gjør rett handling, fordi handlingen i seg selv er riktig, og ikke fordi den skal tjene en eller annen hensikt, et fellesskap eller veies opp mot en annen svak gruppe.
Jeg håper at en del av de nylige argumentene er sagt i «kampens hete», og hadde blitt revurdert om dere hadde fått tid til å tygge litt på dem først. For argumentet om at Holvik ikke skulle få erstatning på grunn av at han kunne gå til sak mot kommunen er helt irrelevant.
Påstanden om at de fleste elevene i Grimstad ikke opplever mobbing er helt sikkert sann, men viser tydelig til manglende forståelse for dem som er utsatt for mobbing og er en direkte fornaermelse mot ofrene og deres foresatte. Fokuset bør som en selvfølgelighet vaere på dem som faktisk blir mobbet og ikke har det noe greit. Argumentet om at «de aller fleste har det jo greit» er en avsporing og en dårlig unnskyldning for å ikke gjøre nok.
Elevene ved Langemyr fortjener å bli sett som enkeltindivider med de behov de har, og ikke bli plassert i en gruppe hvor de må konkurrere mot «de nest svakeste» om midler.
Å bruke de nest svakeste som argument for å ta fra de svakeste kan høres besnaerende ut, men gir ikke den rette handlingen for noen av gruppene.
Det er ingen tilfeldighet at alle disse tre gruppene har en egen beskyttelse i lovverket.
Vi kan vaere enige om at god kommuneøkonomi er viktig. Dette blir likevel smått målt i forhold til hvordan vi behandler enkeltmennesker. Jeg tror de fleste av oss er enige om at et samfunns kvalitet måles i vår evne til å behandle enkeltmennesket. Når det gjelder selve varslersaken, forstår jeg deres ønske om å legge saken bak seg uten å ansvarliggjøre de som har utført selve handlingene.
Det kan tenkes at det ikke ligger noen ond hensikt eller økonomisk vinningsmotiv bak. Dette valget kan vaere riktig, men medfører at varslerne blir ansvarliggjort (som vi har sett) på en måte som er direkte umoralsk.
Det eneste rette er å be Holvik om forhandlinger, i aerbødig visshet om at han har både den juridiske og moralske autoritet, for å få en løsning han kan leve med.
Avslutningsvis vil jeg legge til at det er lov å gjøre feil også for kommunestyret. Det vil koste å legge seg flat, men det er et nødvendig bidrag for å gjenvinne tapt omdømme.