Politikerforakt og personlig egnethet
Geir Gordon Skjelbred skriver om politikerrollen.
lang Lesernes endringsprosess mening: Livet fylt er en av lyst, endringer sorg, og skuffelser, til tider gleder, oppbrudd og farvel. Endringer rammer oss uten at vi blir forespurt.
Min subjektive oppfatning er at f.eks. evnen og viljen til å føle seg krenket har økt i takt med økende materiell levestandard.
Når alle våre materielle behov er dekket så får vi tilsvarende god tid til å kjenne ekstra godt etter.
Har jeg det bra - får jeg som fortjent? Det gjelder også politikere i samfunnet som ofte betrakter seg som valgt av folket.
Folk flest forholder seg imidlertid til et parti og dets program - ikke til enkeltindivider, som de stort sett ikke kjenner, verken når det gjelder personlige forutsetninger, kunnskap,
utdanning og generell egnethet.
I denne byen er det nå mange som etterlyser dette hos samfunnspolitikere på stedet.
Alle mennesker har lov til å ha personlige følelser - uansett hva. I Norge har vi noe så flott som ytringsfrihet i tillegg. Er det så lov å kombinere dette?
Kan jeg for eksempel uttrykke offentlig at jeg ikke liker et parti - vel vitende at det er enkeltindivider og deres holdninger og prestasjoner, eller mangel på dette, som er årsaken.
Selvfølgelig kan du det, så lenge du holder deg innenfor ytringsfrihetens rammer. Hvis det så forekommer lokale politikere som misliker dette så er det kanskje på tide å justere terskelen for å føle seg krenket.