Bygde opp sommerrestauranten på Groos
Axel Bugge Githmark var en driftig naeringslivsleder innen hotell- og restaurantbransjen. Fredag ble han gravlagt fra Landvik kirke. Han var født 19. september 1950 og døde 30. desember 2018.
➤ Venner, familie og
kolleger fylte fredag Landvik Kirke til siste plass for å ta et siste, rørende, farvel med Axel. Det var tydelig for oss alle at vi nå tok farvel med en mann som gjennom et spennende liv hadde betydd mye for svaert mange.
Han levde en
herlig barndom og ungdomsår i Risør, der han tok sin skolegang.
Som mange andre
ville han prøve sjølivet og var til sjøs et år, og etter dette gikk han på Drottningborg Handelsskole.
Etter tre år
i laere på Grand hotell i Oslo, tok han Hotellfagskolen i Stavanger. Det førte til to år som offiser på cruiseskip og besøk i flere verdenshjørner.
Han overtok som
direktør på Grand Hotel i Arendal og var i denne stillingen i 6 år. Deretter solgte han hotellet og bygget opp Grimstad Vertshus.
Som et av
de første i landet ble vertshuset i en periode eldrehotell, dette i samarbeid med Grimstad kommune.
En viktig del
av Axels liv var hans oppbygging og drift av Groos sommerrestaurant. Dette i et område han kjente godt, ettersom hans foreldre hadde etablert seg der allerede i 1948. I det vakre friluftsområde ga Axel og hans medarbeidere et tilbud som Grimstads befolkning har hatt stor glede av i flere tiår.
Det mest fantastiske
i denne tiden var da barna kom til verden. Sammen med Signe fikk han fire barn. En stor gave og glede i livet.
Axel fikk prøve
mange veier og samlet seg erfaringer. En av dem førte ham til Risør som naeringssjef i østregionen i tre år. Det beste delen av yrkeslivet kom da Axel tok pedagogikk og gikk inn i skolen. Der fikk han til sammen mer enn 15 år med gode kollegaer og elever.
Han var i
6 år formann i Grimstad handelsforening og mangeårig medlem av Grimstad Rotary.
Axel fikk sin
Ingvild, trofast og støttende gjennom 16 år. Alt de opplevde sammen i inn- og utland gjorde livet rikt og spennende. Hvor de enn kom knyttet de vennskap rundt seg. De bød på seg selv og fikk rikelig tilbake.
Axel favnet alle
og skapte latter og glede hvor han enn var. Men han hadde dypere tanker og refleksjoner over livet. Han var en fredens mann som ville unngå konflikter om han kunne.
Hans naerhet og
omsorg hadde stor betydning både for egen familie og for Ingvilds barn og barnebarn. De opplever alle stor sorg over at Axel nå er borte.
I kirken ble
det referert til det Axel som erfaren hotellmann ga uttrykk for før han døde;
«Du vet i
min fars hus er det mange rom, og der er det alltid godt belegg.
Jeg kunne godt
tenkt meg å drive det hotellet»
Gravferden sluttet med
Elias Blix store salme, «Å eg veit meg eit land» før Axel ble ført til sine foreldres gravsted.
I familien, i
vennekretsen og blant kolleger vil det vaere et stort tomrom etter Axel, men samtidig et rom fylt av gode minner og flotte verdier som han formidlet.
Jeg lyser fred
minne.
over hans gode