Vårfornemmelse på iskanten
Mens Norges nasjonalfugl posisjonerer seg til hekkesesongen, smelter isen under den.
Den lille nysnøen som kom tirsdag og onsdag regnet bort med det samme. Fra før lå det en del grov snø i indre bygder i Grimstad.
De fleste trekkfuglene sitter nok på vent i sørlige områder, men kanskje noen likevel har blitt forvillet til å tro at våren på Sørlandet var kommet for å vare.
Men nå varsles det kuldegrader igjen. Frost har vi ikke kjent noe saerlig til siden januar.
På iskanten ved utløpet av Holvannet holder det seg et fossekallpar. De dykker etter nødvendig naering der vannet er åpent, og i bekken nedenfor. Menyen er vanninsekter og andre småkryp som lever i vannet.
Og de er ikke så nøye på temperaturen. De fleste er standfugler. Det vil si at de ikke trekker. Men noen kan likevel dra over Skagerrak.
På torsdag satt de på iskanten og kommuniserte med små pip, og knakk i knaerne.
De planlegger nok å bygge rede snart. De kamuflerer det godt, så det er vanskelig å finne for rovfugler og rev. Vanlig antall egg er fire og fem.
For øvrig er Rore og Syndle nesten isfrie.
I høyereliggende strøk ligger det is av varierende tykkelse og kvalitet. Først la det seg stålis, men så kom det en snau meter snø oppå.
Men så ble det snøslaps og overvann under alt regnvaeret vi hadde i februar, og nå i det siste.