– Gryende håp fra de unge
Sven Nielsen var lektor gjennom 30 år. Nå er han pensjonist. Han tar i dette leserinnlegget et kraftig oppgjør med skolen som diskuterer om den skal gi elever fravaer for å engasjere seg og streike for miljøet.
Lesernes mening: Nå dreier det seg om klima, og bevisste mennesker deler en bekymring for om vår planet vil takle de påkjenningene den er utsatt for. Det gjelder den globale oppvarmingen med de konsekvensene dette har: forørkning, forstyrrelser i de mekanismene som styrer vaer og klima, insekter som blir utryddet osv. Hungersnød rammer nye områder, klimaflyktninger er et økende problem osv.
Den voksne generasjonen med alle sine eksperter klarer ikke å håndtere situasjonen. Da er det at vi får et gryende håp fra uventet hold. Barn og unge som – i alle fall i vår del av verden – vanligvis går på skolen, finner seg ikke lenger i voksengenerasjonens sommel, og et naeringsliv som ikke er villig til å redusere fortjenesten ved å gjennomføre miljøtiltak.
Det har kanskje ikke hendt før, men elever forlater skolen – de kaller det å streike – i den hensikt å prøve å redde verden – intet mindre! I denne situasjonen – en kunne vaere fristet til å bruke et uttrykk som skjebnetime – er det at skolen viser seg på sitt aller verste: den diskuterer om elevene skal få ”gyldig fravaer”! Elevene har tvert imot krav på full forståelse og samarbeid med skolen. Den må ta inn over seg at elevene ikke lengre kan sitte i klasserommene og se på at verden går til helvete.
Foreldre og skolen selv driver kontinuerlig indoktrinering om hvor viktig det er å gå på skolen. Noen elever har utbytte av å gå på skolen, andre har lite utbytte av det. Så skjer det at et engasjement, som skolen stort sett ikke klarer å vekke, viser seg hos ungdommen: den forlater skolen, tar til gatene, lager stands og protesterer. Vi voksne og eldre ser med glede og forundring på at sunnhet og optimisme slår ut på denne måten.
Når vi voksne ikke klarer det, tar ungdommen ansvar og skolestreiker for å redde verden. Det krever evne til å organisere og til å bruke all sin skolekunnskap, og laere seg det som er nødvendig for å få det til: planlegging, logistikk, skriving, regning, kunnskap om vaer og klima, geografi, kalkyler om lønnsomhet osv. med andre ord en tilegnelse av kunnskap som skolen ikke klarer å gi til uengasjerte og skoletrette elever. Fremfor alt må nå elevene vise utholdenhet i denne uhyre viktige markeringen.
Jeg har vaert lektor i skolen i 30 år, bl.a. på Dahlske skole. Jeg har vaert pensjonist i 22 år. Dagens skole er forskjellig fra den skolen jeg kjenner, men skoleungdom har fremdeles en forbausende evne til oppfinnsomhet, og til for eksempel både å improvisere og organisere. Elever som samler seg og organiserer ”skolestreik” for miljøet er et så kraftfullt uttrykk at det blir umulig for de menneskene som sitter i maktposisjoner, å ikke la seg påvirke. Sven Nielsen