Vil samle spisestedene på brygga
Ole Fredrik Ommundsen hadde ideen om en matpir på Dampskipsbrygga. Børre Githmark (Frp) tar forslaget til kommunestyret 1. april.
➤ Ole Fredrik Ommundsen og Børre Githmark ønsker seg en matpir med restauranter på Dampskipsbrygga. De ser for seg ti-tolv barer, kafeer og spisesteder. De er inspirert av byer i Danmark, og mener brygga har suksesskriteriene som trengs for å lokke folk til byen.
Ole Fredrik Ommundsen, som blant annet er kokk på Galleri, og FrP-politiker og driver av Galleri Børre Githmark har «alltid» snakket om at Grimstad bør få noe langs bryggene. Etter en tur til Danmark og de urbane stedene og spisestedene der, har Ommundsens idé om en matpir på Dampskipsbrygga, blitt enda mer aktuell.
Tre kriterier
– Plasseringene folk har foreslått tidligere, har vaert dårlige, mener Githmark og forklarer:
– Når vi skal legge noe nede ved bryggene, må vi ha tre kriterier. Det er sol, sjønaerhet og mat og drikke. I tillegg kommer en god opplevelse.
Ifølge Githmark har de alltid snakket om at den beste plasseringen er der Fiskernes salgslag ligger, men der blir det nå bygd ut og ideen om Dampskipsbrygga kom opp. Der er det også mye sol.
– Ole Fredrik kom på, etter å ha gått søndagstur, at den aller beste plasseringen hadde vaert å bygge ut en pir på Dampskipsbrygga, sier han.
– Hvorfor det?
– Der får vi plass til mangfold. Et sted kan ikke klare seg alene fordi blant annet husleien blir for dyr. Da blir det for vanskelig å etablere restauranter med umiddelbar naerhet til sjøen, svarer han.
Urbant
Det er Grimstad kommune som eier anlegget på brygga, og Café Ibsen har de siste årene stått for mattilbudet og gjestehavna om sommeren.
– Det vi ser for oss, er å bygge moloen dobbelt så lang slik at vi får plass til ti-tolv ulike steder, sier Githmark og nevner et mangfold med blant annet isbar, mikrobryggeri-bar, kaffebar og diverse spisesteder lignende mathallene man blant annet kan besøke i de større byene.
– Det skal vaere litt urbant, mener han, og sier at variasjon er det viktigste.
– Alle bord og stoler skal vaere felles for hele brygga, og du kan gå fra det ene stedet til det andre, spise middag et sted, is et sted og kaffe et sted.
Først ut?
Nå ønsker Githmark og Ommundsen at Grimstad skal bli det første stedet på Sørlandet til å få dette og de tenker at det først og fremst er aktuelt om sommeren fra juni til august.
– Det er ikke liv laget resten av året. Åpningstidene skal vaere solbaserte, sier Githmark og ser for seg stengetid i nitiden med tanke på gjestehavna.
– Da ønsker vi mer liv i sentrum. Tingen med dette er å trekke flere mennesker til Grimstad, og at dem som allerede er etablerte i byen, kan få et sted der nede også.
Større sammen
Githmark mener spisestedene allerede er gode på samarbeid, og han nevner spis for 100 som et eksempel.
– Det som er viktig med en mathall, er at det er mangfold, at alle følger samme åpningstider, og at vi trekker folk sammen. Sammen er vi større, mener han.
De mener også at det bør vaere en komité som plukker ut de ulike aktørene, slik at det blir variasjon og et seriøst opplegg.
– Dette er noe jeg vil fremme for kommunestyret 1. april, sier Githmark.
Han ser også for seg at pakkhuset som gårdeierforeningen har foreslått å tilbakeføre, blant annet kan brukes som sanitaerbygg.
– Dette vil bli en snakkis. Det er garantert. At man skal til piren i Grimstad, det tror jeg vil klinge veldig bra, sier han om matpiren.
Rimelig
De tror heller ikke at prosjektet blir dyrt, men for det meste selvfinansierende.
– Jeg hadde tenkt at det i løpet av to måneder skulle koste 50. 000 å ha noe der nede, og at dette ikke er en kommunal utgift, men et kommunalt lån som de kan kreve husleie for.
– Har du snakket med andre i restaurantbransjen om forslaget?
– Jeg har nevnt det for forskjellige aktører som er engasjerte i byen. De lurer på hvorfor vi ikke har tenkt på dette før. Jeg tror det absolutt er den beste måten å få til noe nede ved bryggene. Den brygga må fikses på etter hvert likevel, og dette bør opp å gå innen et par år ellers er det sikkert noen andre som kommer oss i forkjøpet, sier Githmark og ser for seg at området inkludert en bystrand og pakkhuset kan bli en turistmagnet.
– Vi må kjøre på for å få folk til byen vår. Jeg skal også høre hvordan det ligger an til å få cruiseskipene til Grimstad. Jeg brenner for å få flere turister hit og få en mer levende by. Da må vi begynne med sommeren, avslutter han.