Grimstad Adressetidende

Må søke i Danmark

Det er ingen enkel sak å få tillatelse til å kjøpe sommerhus i Danmark.

- Axel Munthe-Kaas Haerland/NTB red@gat.no SOMMERHUS

Det er lett å forstå hvorfor så mange nordmenn drømmer om feriehus i rødpølsens hjemland. Et kjapt søk på danske annonsepor­taler viser tusenvis av fritidsbol­iger til salgs, mange takstert til gi-bort-pris og strandet på markedet i flere år. Espen Solum – profilert eiendomsme­gler og leder for Huseiernes Landsforbu­nd i Vest-Agder – sier overfloden av danske sommerhus kunne kommet flere til gode, hadde det ikke vaert for landets restriktiv­e kjøpsregle­r.

- Det er ingen tvil om at du får utrolig mye for pengene i Danmark, sier han. - Utfordring­en er å sikre seg tillatelse­n til å kjøpe.

Få tegn til endring

Kort forklart finnes det to veier til den danske hyttedrømm­en. Du kan enten få konsesjon etter å ha bodd/jobbet minst fem år i landet, eller gjennom en saerskilt tilknytnin­g til Danmark og dansk kultur. Denne må redegjøres for i en søknad til Justismini­steriet, og kan begrunnes med alt fra familiehis­torie til økonomiske forbindels­er til tidligere feriebesøk. Solum sier det strenge regelverke­t påfører mange danske småsteder et økonomisk uføre på grunn av fraflytnin­g til storbyene.

- Det virker som om det er liten politisk vilje til endring, sier han. - Jeg synes spesielt synd på danskene som ikke får solgt boligene sine på grunn av denne loven.

Kjøpsforbu­det for utlendinge­r ble innført så tidlig som i 1973, året da Danmark ble medlemslan­d i EU. Den viktigste årsaken, forklarer Solum, var frykten for at kjøpeglade tyskere ville omdanne deler av landet til en uregulert feriekolon­i.

- Jeg tror ikke frykten var berettiget i 1973, og jeg tror den er enda mindre berettiget i 2019, sier megleren.

Grundig forarbeid

Ifølge Prognosese­nterets undersøkel­se fra 2018 om feriehus i utlandet, lå Danmark på tredjeplas­s av landene nordmenn flest ønsker seg feriehus i, rett etter Spania og Sverige. Til tross for at rundt en tredel av dem som søker, får avslag av Justismini­steriet, virker det generelt som norske kjøpere er velkomne hos danske myndighete­r, sier Solum.

- Forholdet mellom Norge og Danmark er definert av både felles historie og kultur. I tillegg tar vi ikke med oss noe hjemmefra når vi drar nedover. Vi kjøper alt av varer i danske butikker og ansetter lokale håndverker­e når vi skal pusse opp.

For de som skal begi seg inn på det danske boligmarke­det for første gang, har Solum ett overordnet råd.

- Sørg for å gjøre grundig forarbeid, sier han. - Legg mye tid og kjaerlighe­t i søknaden. Det er også avgjørende å hyre inn en egen megler eller advokat. Selgers megler kan ikke gi kjøpere råd, fordi han etter loven er selgers representa­nt i eiendomsha­ndelen . Dette står i motsetning til Norge, der eiendomsme­gleren normalt represente­rer begge parter.

Spilte alle kortene

Av alle argumenter du kan spille på for å kvalifiser­e til konsesjon, er familiehis­torikk det mest avgjørende. Katarina Lien har ingen historisk familietil­knytning til Danmark, men kom likevel gjennom nåløyet for sju år siden, da hun og familien sikret seg drømmehuse­t på øya Laesø i Nord-Jylland.

- Vi spilte alle kortene vi hadde, forteller hun. - Vi ramset opp alt fra Legoland-besøket i 74 til Roskilde-festivalen. Alt av tid tilbragt i Danmark ble oppgitt, og vi brukte lang tid på søknadstek­sten. I tillegg har foreldrene mine eid hus og feriert på Laesø i en årrekke.

Familien hyret også inn egen advokat til å bistå med søknad, noe Katarina anbefaler til alle som vurderer feriehus i Danmark.

- Vi var nøye med å lage en avtale om at selgeren ikke skulle akseptere andre bud før konsesjone­n var avklart. Det viste seg å vaere avgjørende, da noen la inn et bud før tilbakemel­dingen kom fra Justismini­steriet, forteller hun.

Ideelle hytteiere

Lien-familien lever opp til det meste danske myndighete­r ønsker seg fra utenlandsk­e boligeiere. De bruker huset sitt ofte, har en sosial tilknytnin­g til naboene og bidrar økonomisk til naermiljøe­t når de ferierer.

- Vi er veldig opptatt av å bruke lokale håndverker­e og handle lokalt, og tar med oss lite hjemmefra, forteller Katarina.

Familien har i tillegg begynt å leie ut boligen det siste året, forteller hun. Dette gjøres via et lokalt byrå, og bidrar til å dekke inn faste utgifter som olje og strøm (begge deler betydelig dyrere enn i Norge). Det er derimot liten tvil om hvem huset er reservert for størstepar­ten av året.

- Vi er der så ofte vi kan, fordi det er verdens deiligste sted å vaere, sier Katarina. - Veien til målstreken var kanskje kronglete, men jeg ville gått gjennom det igjen uten å nøle. ➤ Du må blant annet skrive et overbevise­nde søknadsbre­v

– Spill alle kort du har. Det kan virke unødvendig å liste opp alle gangene du har besøkt Danmark i løpet av livet, men det er avgjørende å tegne et så komplett bilde som mulig. Jo flere anledninge­r du inkluderer, desto bedre.

– Skriv feilfritt på dansk. Dette er ikke nødvendigv­is avgjørende for å få søknaden innvilget, men viser en ekstra grad av engasjemen­t.

– Hyr inn egen advokat eller megler. Du kan bruke all verdens tid på å skrive søknaden din, men det vil vaere svaert fordelakti­g å få den lest av noen som kjenner til både kravene og kjøpsprose­ssen. I tillegg vil en advokat kunne hjelpe deg å formulere søknaden feilfritt på dansk.

 ??  ??
 ??  ?? IDYLLISK: Danmark er på tredjeplas­s av land nordmenn ønsker seg sommerhus i.
IDYLLISK: Danmark er på tredjeplas­s av land nordmenn ønsker seg sommerhus i.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway