«Elsa» sendte sjøen over bryggene
Kort tid etter forrige ekstremvaer med høy vannstand kom «Elsa» til Agder mandag ettermiddag.
Under en måned etter forrige ekstremvaer var det igjen svaert høy vannstand mandag. Ifølge meteorologen er det litt tilfeldig at det skjer med så kort mellomrom.
Meteorologisk institutt sendte ut rødt farevarsel for ekstremt høy vannstand om at havet kunne stige 85-100 cm over normalt høyvann i tidevannstabellen. Ekstremvaeret fikk navnet Elsa, og skulle toppe seg mandag ettermiddag etter at Adressa var gått i trykken. «Elsa» kom under en måned etter at ekstremvaeret «Didrik» førte havet over bryggene midt i januar.
I Grimstad sentrum er Smith Petersens brygge mest utsatt, og kommunen varslet derfor at parkeringsplassen her ville stenges fordi den kom til å stå under vann.
Betongelementene på bryggene står fortsatt fra ekstremvaeret «Dridrik», og blir ifølge enhetsleder for kommunaltekniske tjenester Svein Flo stående utover våren.
Under «Didrik» gikk sjøen over parkeringsplassen og opp til veien, men vannstanden ble aldri så høy som varslet.
– Det ser ut som om det kan bli 20 cm høyere enn det reelt ble sist. Vi har gjort klart noen sandsekker vi kan legge ut. Noen
har jo gulv under gatenivå der nede, så det er vel det som er mest utsatt, sa Flo til Adressa mandag ettermiddag.
Stor fare for oversvømmelser
– Hva gjør «Elsa» til ekstremvaer, meteorolog Marit Berger?
– For vannstand har man en del målestasjoner langs kysten. For se forskjellige plassene er det ulike kriterier for når det er gult, oransje og rødt varsel. Det kommer an på hvor mye vannstanden varierer. På Sørlandet er det ikke så stor forskjell, mens lenger nord er det flere meters forskjell. Lengre inn i Oslofjorden er det for eksempel varlset vannstand 100-120 cm over normalen, men varselet er oransje, og det er fordi det er større variasjon der.
Berger har følgende tips til folk langs kysten i vårt distrikt når det varsles slik vannstand.
– Når det er snakk om et rødt varsel er det ventet oversvømmelser flere steder og ødeleggelser på bygninger og infrastruktur i strandsonen. Ta opp løse gjenstander, sikre utstyr, og unngå gjerne ferdsel i strandsonen.
Ikke alle merker noe til det
– Noen av våre lesere stusser over at det er ekstremvaer når det er høy vannstand, men det går altså på faren for ødeleggelser?
– Alle ekstremvaer merker man ikke like mye. Du skjønner det mer på vind eller nedbør. Vi ser litt på skadepotensialet og vurderer farenivået deretter. Med rødt varsel er det stor sannsynlighet for store ødeleggelser, men med mindre man befinner seg på kysten, merker man ikke noe til det, sier Berger.
– Det er ikke lenge siden «Didrik». Er det oftere slike ekstremvaer nå enn før?
– Det er ofte flere ting som spiller inn. Ved «Didrik» var det fullmåne og høy vannstand, så skal du i tillegg ha lavt trykk, og på Sørlandet er det sørvestvind som trykker opp store vannmasser. Det klaffet sist gang det var fullmåne, og det gjør det nå. Det er litt tilfeldig, sier Berger.