–Rareste påsken i historien?
Pastor Arve Baekkelund i Betania i Grimstad skriver her at hans håp og bønn er at vi sammen kan bryte ensomhetens pandemi.
Dette blir den rareste påsken i historien var det en som sa på drive-in gudstjenesten på parkeringsplassen på Betania Menighetssenter på palmesøndag. En frykt for en usynlig og ukjent mikroskopisk fiende fører til at vi må holde avstand til hverandre. Naerhet og fellesskap er viktige byggesteiner i vårt samfunn, men nå kjenner vi på begrensninger som heldigvis smerter.
Heldigvis fordi den dagen vi tillater frykt og avstand til andre mennesker å komme inn i byen har vi virkelig tapt noe verdifullt. Jeg håper denne påsken blir annerledes på det at vi skal kjenne på hvor sterkt vi savner hverandre og hvor viktig vi er i hverandres liv.
Samtidig kan nok dette vaere nyttig laering både for barn og voksne om hvordan enkelte i Grimstad har det vanligvis. Mange ensomme i Grimstad gikk gjennom byen uten å kjenne på naerhet og fellesskap før pandemien, og dessverre kommer de til å gå like ensomme også etterpå.
Mitt håp og min bønn er at dette skal føre til at vi sammen kan bryte ensomhetens pandemi og bli mer oppmerksomme på hverandre. Når koronaen har lagt seg håper jeg frykten og avstanden forsvinner med den og at vi på en helt ny måte er og setter pris på hverandre.
Påsken i Jerusalem for 2000 år siden var også veldig spesiell. De hadde absolutt sitt å stri med i Israel. De var okkupert av romerske soldater, det var politisk kamp og stridigheter, men stor forventning til at endelig Gud skulle gjøre noe med dette problemet. Jødene hadde i hundrevis av år ventet på Messias som skulle komme og gjenopprette riket for Israel. Messias skulle toge inn i Jerusalem som en mektig krigsherre og gi dem det nye riket etter modell av det gammeltestamentlige riket til kong David.
Ryktene hadde gått om at det var en mann som gjorde mektig undre ute på landsbygda. Han hadde vekket opp Lasarus i byen Betania fra det døde og nå var han på vei inn i Jerusalem. Folket tar helt av og vifter med palmegreiner når han kommer ridende inn i byen på palmesøndag. Folkemengden stusser nok litt på at han kommer sittende på et esel. De hadde forventet seg en kriger på en stor hvit hest. Men siden alle andre er så begeistret, så lar de seg også begeistre.
Det er den samme folkemengden som noen få dager senere har skiftet ut ropene til taktfaste korsfest, korsfest. Hva var skjedd? Hvorfor snudde folkemeningen seg så fort? De forventet en som skulle komme og ta makten, men Jesus kommer i ydmykhet og gir sitt liv.
Når en av disiplene ville kjempe for Jesus i Getsemanehagen og trekker et sverd stopper Jesus han. Slåssing, sverd og kamp er ikke veien til den seier som
Jesus har i sikte. Motstanderen syns å ha taket på Jesus. Det virker som Jesus har gitt opp. Han sier ikke imot når de falske anklagene tordner mot han. Han blir pint og plaget og til slutt korsfestet.
Påsken 2020 vil nok gå inn i historien som en merkelig påske, men denne påsken i Jerusalem er nok mye mer uforståelig å merkelig. Når alt er tapt og Jesus til slutt utånder og dør på korset er det med et uforståelig ord. Han roper det er fullbrakt. Mennesker som står rundt må ha stusset for dette ser ikke ut som noen seier, han dør jo. Det som begynte så lovende med innmarsjen i Jerusalem endte i en dødelig tragedie.
Men det var nettopp i det at Jesus ga sitt liv på korset i kjaerlighet for alle mennesker at den evige seieren ble vunnet. I det han utåndet sier Bibelen at forhenget i tempelet revnet og symbolet for det som skiller mennesket fra Gud ble tatt bort. Heldigvis var det ikke bare symbolet som ble tatt bort, men også det som faktisk skiller. På korset betalte Jesus prisen for all synd og skam for alle mennesker. Han ga sitt liv som et soningsoffer slik at vi skulle gå fri.
Bibelen sier at når Jesus står opp fra døden den tredje dag er det til vår rettferdighet. Han vant en evig seier. Han tok ikke kampen på menneskelig vis, men med at han brukte det sterkeste våpen som finnes, kjaerlighet. Alene bar han all smerte slik at vi aldri skulle behøve å stå alene.
Selv om vi ikke kan ha gudstjenester i våre kirker denne påsken forkynner vi likevel påske budskapet både gjennom Facebook og på drive-in gudstjenester.
Det bygges en bru fra en merkelig uforståelig påske for 2000 år siden til den rareste påsken jeg noen gang har opplevd i 2020. I tro får vi lov å ta imot det evige budskapet om at lyset er sterkere enn mørke. I tro blir hver enkelt av oss regnet med i dette nye riket. Heldigvis underviser Bibelen om at det ikke er den store voldsomme troen som skal til. Jesus brukte barnet som eksempel og sa at vi måtte bli som barn igjen. Den barnlige, enkle tilliten til en god far som elsker oss og som har gode og trygge planer for oss er tro nok.
Et av Bibelens mest kjente ord er dette fra Første Korinterbrev kapittel 13 hvor Pauls sier: «så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjaerlighet. Men størst blant dem er kjaerligheten».
Jeg håper dette kan vaere en hilsen til noen i Grimstad i denne rare, merkelige og litt fryktsomme påsken. Vi får tro på Jesus, det gir oss håp for evigheten, og dette formidles gjennom det sterkeste redskap av alle, Guds kjaerlighet. Menneskelig kjaerlighet svikter, men Guds evige kjaerlighet tar aldri slutt.
God påske!
Arve Kristian Baekkelund Pastor i Betania Menighetssenter Grimstad