Løp i ett døgn
Da Rune Hystad sto på startstreken ved Soria Moria i Oslo lørdag morgen, visste han at målgang var 166 kilometer og 4132 høydemeter unna. Målet var å klare å løpe distansen på under 24 timer.
Rune Hystad løp 166 kilometer i ett strekk.
Det klarte han, tiden ble 23 timer og 20 minutter.
- Jeg er ikke så rutinert ultraløper, så jeg vet aldri helt hva jeg går til. Men jeg har syklet opp mot 24 timer, og løpt i det samme, så jeg vet det går an, det er en trygghet å vite at jeg har gjort liknende før, sier Rune Hystad.
Men løpet på 100 miles, eller 166 kilometer, som går fra Soria Moria til Verdens ende er et drøyt løp.
– Det er både lengden på løpeturen, det er antall høydemeter, og det var varmen. Det som var mest slitsomt var kanskje at jeg hadde lyst til å komme under 24 timer, det presset meg til å løpe fort andre halvdel av løpet, selv om gjorde vondt. På 100 miles-løp er det en milepael å komme under 24 timer, sier Hystad.
Det vil si en snittfart på 8,23 minutter per kilometer.
– Det er ganske sakte i forhold til en vanlig treningstur, som pleier å vaere i overkant av seks minutter per kilometer. Men her er det mye høydemeter så det blir mye gåring. Det er mye sti, mye grus, og endel asfalt på slutten. Det var bratte stigninger, spesielt første halvdel. Og det er lagt inn en del topper i løypa, som Skaugumåsen og Kolsåstoppen, forklarer han.
Men i løpet av døgnet som det løpes svinger det mentale opp og ned.
– Det er veldig vanlig, men man må tenke på hvorfor man gjør dette. Det er grunner som at det er kjedelig å ikke fullføre. Det er mest for en selv, at det er gøy å presse meg så hardt som jeg klarer. Man har det jo komfortabelt ellers i hverdagen, og da er det gøy å slite litt og ha det tungt for å kjenne på gleden man har etterpå, sier Hystad.
Ultraløp blir mer og mer populaert, selv om det fortsatt er mye mindre populaert enn distanser opp til maraton.
– I dette løpet var det 92 startende og er det største 100 miles-løpet i Norge, men det er en sport i vekst, sier han. Av de 92 var det kun 49 som fullførte.
– Det var et høyt antall som ga seg. Det var såpass varmt første dagen, og det hadde nok noe å si. Og så er det selvfølgelig hardt, sier han.
Endelig mål
Det første som fristet da han kom i mål var egentlig ingenting.
– Man er dårlig i magen, så ingenting frister, men da jeg hadde kommet meg kjøpte jeg burger og pommes frites på McDonald's. Under løpet inntar man lette karbohydrater, som gels, cola og vestlandslefser, ting som er litt søtt, sier han.
Dagen etterpå hadde han en kropp som var ganske gåen.
– Spesielt i lårene, etter all stigningen. Og i noen dager måtte jeg ha hjelpemidler og støtte når jeg skulle reise meg. Man får en del vannblemmer, for jeg var våt nesten hele løpet, sier Hystad. Dermed blir det en uke løpefri, før han tar opp igjen treningen.
Byttet ut sykling med løping
Bragden han gjorde i helgen har han et avslappet forhold til.
– Jeg tenker på ingen måte at jeg er noe mer enn et gjennomsnittsmenneske, sportslig sett. Trening begynte jeg med i voksen alder, og det var sykling jeg holdt på med frem til for halvannet år siden, sier Rune Hystad.
Da begynte han med løping. – Jeg er ikke så rask, jeg syns det er tungt å presse seg veldig hardt. Men jeg har erfaring fra sykling, og der synes jeg det er gøy å gjøre noe litt utenom det vanlige, å presse seg for en lengre periode. Derfor syklet jeg langt, og da var det naturlig å løpe langt, da jeg gikk fra sykling til løping, forklarer han.
Etter bare et halvt års trening deltok han i Kristiansand Ultra, 60 kilometer. Det ga mersmak.
– Man må jo trene litt, men det er mye med det psykiske å gjøre, man må ha lyst til å fullføre. For det er noe helt annet enn å løpe 10 km, 21 km eller 42 km, hvor det er mer om å gjøre å løpe fort. I ultraløp handler det mer om å fullføre. De fleste med litt trening vil kunne fullføre et slikt løp, mener han.
Hystad har et travelt familieliv med full jobb som IKT-rådgiver i Sykehuspartner. og tre små barn, på tre, fem og seks år. Men trening får han tid til, ved hjelp av god planlegging.
– Dette er den ene hobbyen jeg har, og jeg fokuserer bare på en ting om gangen. Jeg trener gjerne på kveldstid når ungene er lagt, eller tidlig om morgenen. Det blir nok rundt 10 timer i uken, fordelt på fire dager. Og så har jeg en dag hvor jeg trener to ganger. Det føles ikke som det er et stort problem å få tid til det, det er en prioritering, og så blir det kanskje litt mindre tv-titting, sier han.
De fleste løpeturene er to timer eller lengre, men de går i et rolig tempo.
– Så jeg er ikke ødelagt når jeg er ferdig med økten. Jeg har ikke hatt noen skader, selv om jeg har løpt en del, og økt mengden saerlig det siste halvåret.
Da han kom i mål søndag tenkte han aldri mer!
– Men dagen etter har man glemt smerten., Nå har jeg lyst å løpe Østmarka Backyard Ultra. Det er et last man standingløp, hvor du løper helt til nest sistemann gir seg.