Håp i hengende snøre

Flertallet i kommunestyret

kastet på seg ideen om å skape et frivillighetens hus i Sorenskrivergården, da de behandlet saken i sist møte. Arnt Gunnar Tønnessen (V) så for seg at Sorenskrivergården ville «koke med frivillighet og liv». Selv om lag og foreninger tar plass i det aerverdige bygget rett ved indre havn, er det neppe den vekstimpulsen som så sårt trengs i den delen av sentrum som er rettet mot sjøen.

Helt siden politikerne

begynte å diskutere havneplanen for minst et par ordførere siden, har det vaert et sterkt ønske om å skape liv langs bryggene. Både politikere og menigmann viste til hvordan folkeliv og utestedene blomstret på kaikanten ved Sanden i Lillesand og i Pollen i Arendal. Noe slikt kunne Grimstad trenge, var gjennomgangsmelodien.

Paradoksalt nok er

det KrF som har ledet an i offensiven for å få mer servering langs bryggene. De har blitt stående ganske alene.

For når det

kommer til realitetsbehandling rygger de folkevalgte. Nå peker de på foreningslivet som det som skal skape liv og røre. Da slipper de også ubehaget med å åpne opp for mer konkurranse i utelivsbransjen i byen.

Vi ønsker de

eksisterende restaurantene alt godt, men et serveringslokale i Sorenskrivergården kunne bydd på en mulighet. Primaert for byens attraktivitet, men også for bransjen. Ikke bare en trussel.

Foreløpig har kommunestyret

altså pekt på et frivillighetens hus. Men flertallet vil også ha en «bred politisk prosess på å utrede fremtidig bruk» av Sorenskrivergården, slik man gjerne gjør når man ikke helt vet hva man vil. Så det er håp i hengende snøre – også på kaikanten ved Vesterbukt.