Sier ja til Pharos odde, under tvil
Flertallet i teknisk utvalg synes prosjektet med ny båtbutikk og nye leiligheter nå bør komme videre. Det kan bety slutten for dypvannskaia på Gundersholmen.
Tirsdag behandlet utvalget et nytt og revidert planforslag for Ytre Odden, det utbyggeren selv kaller Pharos odde. Her vil Grimstad bådsenter bygge nye butikklokaler med leiligheter i etasjene over. Etter teknisk utvalgs vedtak tirsdag legges et planforslag nå ut på høring.
En reguleringsplan ble vedtatt i 2017, men det viste seg krevende å bygge i tråd med den. Dette var først tenkt løst gjennom flere dispensasjonssøknader. Strategien ble imidlertid endret etter at en rekke dispensasjoner for Odden-utbyggingen på nabotomten ble avslått. I stedet begynte utbyggerne på en ny planprosess, og derfor får altså politikerne nå et planforslag på sitt bord.
Øker høyden
I den nye planen er byggehøyden på det høyeste økt med 70 centimeter. Formålet er å få større takhøyde i første etasje, hvor det skal vaere båtutstilling. Samtidig er høyden på den planlagte boligblokken der hvor gamle Safemar ligger, foreslått økt med en etasje. Denne bygningen vil da få en kotehøyde på 15 meter, som er rammen i havneplanen. Bygningen med butikk i første etasje og leiligheter over er nå foreslått 16,4 meter. Rådmannen (altså kommunens saksbehandler, journ. anm.) anbefaler å si ja til dette, blant annet fordi bygningen er brutt opp i tre lameller slik at man ikke får en sammenhengende blokk mot sjøen.
– Grunnen til at vi mener kan tillate 16,4 meter er at det bidrar til å dempe inntrykket med disse lamellene, og at det er lavere høyde i det andre byggeområdet, sa kommunens plansjef Hans Tveitereid da utvalget behandlet saken tirsdag.
Vil bevare havna
Utvalgsleder Gudveig Tønnesøl Dalaker (Sp) har tidligere tatt til orde for å prioritere dypvannskaia på Gundersholmen foran utbygging av leiligheter. Dette gjentok hun i møtet tirsdag, og viste til at det i planen er vurdert som uforenlig å ha boliger så naerme den støyende virksomheten man har på et slikt kaianlegg.
– Hver gang jeg snakker om denne dypvannskaia, sier folk at den ble vedtatt nedlagt i 2014. Det er riktig, men jeg mener det var feil, og jeg vil fortsette å jobbe for å beholde den. For at den skal fungere som kai, må den sikres kjørbar adkomst, og det må vaere tilstrekkelig manøvreringsareal, sa Dalaker.
Anne Gurine Hegnar (SV) la ikke skjul på at hun er svaert negativ til utformingen av byggene, og varslet at SV helst vil sende hele planen tilbake for å bli omarbeidet.
– Det fremstår uten den stedstilknytningen vi etterspør, og er i strid med estetisk veileder på flere punkter, sa hun.
Hegnar fikk imidlertid ikke med seg de andre i utvalget.
Vil i gang
– I motsetning til dere andre er KrF veldig positive til dette tiltaket. Det er viktig å komme i gang med oddenområdet, og
dette kan vaere med på å sette det i gang. Sammen med det som skal skje på Odden, kan dette bli veldig bra, sa Helge Godtfredsen (KrF).
Han var uenig med Dalakers forsvar for dypvannskaia.
– Havna er vedtatt nedlagt i 2014. Skal man ha en havn i dag, må det vel gjerdes helt inne og vaere terrorsikret? Da vil man hindre tilgang til hele holmen. Det synes jeg ikke er en god idé, sa KrF-politikeren.
Også Shirin Bagheri (MDG) støttet ideen om å få utbyggingen i gang.
– Jeg er ganske enig med KrF, og synes dette er en fin plan, sa hun.
Delt i Ap
Anne Merete Holmberg (Ap) fortalte at hennes parti har diskutert saken på gruppemøte.
– Mange syntes det var det styggeste de hadde sett, mange syntes det var interessant, sa hun.
Både Holmberg og Bagheri tok opp forslaget om lekeplass for området. Den er tenkt plassert borte ved Saulebukt.
– Jeg vil spørre barnas representant om lekeplassen, hvor man må over en vei og rundkjøring, sa Holmberg.
– Det er et dårlig areal klin oppi en rundkjøring og vei, erkjente barnas representant Christine Mikkelsen.
Det var Hegnar enig i.
– Det er nok en gang barna som taper. Vi holder oss på et minumumsnivå hele veien. Det hadde nok vaert et behov for en naerlekeplass, selv om det er ganske naerme, sa hun.
Hegnar minnet om at utvalget for ikke så lenge siden kom med krass kritikk av prosjektet Smørsund et par steinkast unna.
– Vi sendte tilbake Løkengården, selv om det ligger langt fra gamle sentrum. Det er mye mer sårbart det området som ligger inne i Vesterbukt. Dette er veldig trist, men jeg skjønner jeg ikke får noe gehør for det, sa Hegnar.
Viste til bådsenterets behov
Erlend Gunstveit (KrF) har ofte sterke meninger om nye byggeprosjekter og hvordan de skal utformes Han erkjente at han ikke er tilfreds med Pharos odde.
– Nå er jo KrF samlet. Det er ikke så ofte vi er det i sånne saker. En del av endringene her er ganske gode, når det har blitt så galt som det har blitt. Det estetiske uttrykket har jeg tidligere sagt ikke er så greit, sa han.
Han fortalte at utbygger har tatt kontakt for å høre hva de kan gjøre for at han og andre skal bli fornøyd, men at de ikke har tatt innspillene.
– Det er veldig lite rom for innspill i lokalbefolkningen. Det er vi som skal leve med dette i lang tid. Men jeg har tenkt mest på bådsenterets behov og fremtid. De har vaert veldig tålmodige i de lokalene som ligger der, sa Gunstveit.
Gunstveit ble ikke overbevist av Dalakers forsvar av dypvannskaia på Gundersholmen.
– Når det gjelder havna, må jeg legge meg på det Helge har nevnt. Skal en intensivere trafikken i havna, må en gjøre en del både fra havna og innover. Kanskje vi kan tenke Nymo eller Skjeviga, at vi kanskje må til Arendal eller tenke at den tida er forbi. Jeg tror vi må tenke at vi utvikler Gundersholmen for noe annet enn massetransport, sa han.
Ved voteringen viste det seg at Hegnar var den eneste som ville sende planen tilbake til forslagsstiller for omrarbeidelse, mens de seks andre stemte for rådmannens forslag. Dermed legges planforslaget nå ut til offentlig ettersyn. Etter høringsperioden skal planen til endelig politisk behandling før utbyggingen kan starte.