Vil bygge amfi med rød stein på nytt torv
Dårlig tilgang på fjaeregranitt gjør at kommunen vurderer å hente stein fra Buskerud når Torvet skal rustes opp.
Det har i lang tid vaert arbeidet med en plan for hvordan Torvet kan oppgraderes. Planen har nå vaert på offentlig ettersyn og er klar for endelig politisk behandling. I planforslaget legges det opp til både å forskjønne og endre utformingen av Torvet, blant annet ved å fjerne parkeringsplassene midt på plassen, etablere en fontene og ta inn flere historiske elementer.
Sentralt i den nye planen er også ideen om et amfi i stein, naermere bestemt i karakteristisk rød fjaeregranitt. I forrige runde med politisk behandling ble det påpekt at fjaeregranitt ikke er tilgjengelig, og at dette derfor kan skape problemer.
– Bør vaere norsk granitt
Når saken nå kommer til endelig politisk behandling, har kommunedirektøren spesielt kommentert valget av granitt.
– Det er lagt opp til at amfiet på Torvet skal bestå av rød granitt i forslag som lå ute til offentlig ettersyn var dette spesifisert som rød fjaeregranitt. Det viser seg at det kan vaere utfordringer knyttet til å få tak i fjaeregranitt og der kom inn merknader om at dette bør endres til å gjelde norsk granitt, står det i sakspapirene til teknisk utvalg og kommunestyret.
Kommunedirektøren peker på at rød granitt er et kulturhistorisk element i Grimstad sentrum og noe som er synlig på mange av de eldre trappene, og at man derfor bør vurdere andre typer rød granitt enn fjaeregranitt.
– Amfiet er et fremmedelement for det historiske tovet, men er et godt grep for å ta opp høyder, samt skape et lunt miljø for opphold. Rød granitt vil bidra til tilknytting til det historiske elementene ellers i byrommene. For å unngå at man må importere utenlandsk rød granitt fastsetter en at det skal benyttes norsk rød granitt ved opparbeidelse av amfiet. Det er i den sammenheng undersøkt at norsk rød granitt fra Drammen vil kunne vaere et godt alternativ, står det.
Kan fjaeregranitt skaffes?
Adressa har snakket med Jon Kristian Fiaere i Fiaere Entreprenør. Han tror det skal vaere fullt mulig å hente ut fjaeregranitt til Torvet dersom man har tillatelse til det fra grunneier og kommune, og viser til at det finnes flere gamle steinbrudd i området hvor det fortsatt finnes stein.
Blant annet ligger et tidligere brudd i bunnen av bakken opp til Fjaereheia like i naerheten av kraftstasjonen. Her er Knut Ugland grunneier, og Adressa har derfor snakket med Arnstein Øysleøbø, som er gårdsbestyrer og eiendomsforvalter for Ugland.
Øyslebø bekrefter at det er fjaeregranitt i dette gamle bruddet, som sist var i drift for omkring 30 år siden. Han tror også det kan la seg gjøre å hente ut granitt der i dag.
– Jeg tror ikke det var noen umulighet for vår del å ta ut, men om det er egnet til det, vet jeg ikke noen ting om, sier Øyslebø, som understreker at man må ha de rette tillatelser i orden om man eventuelt skal ta ut stein.
– Ikke lønnsomt
Adressa har spurt kommunens saksbehandler Maria Lauvdal om hvordan kommunen har vurdert tilgangen på fjaeregranitt.
– Tilgangen på fjaeregranitt vurderes å ikke vaere tilgjengelig for dette prosjektet. Det vil ikke vaere lønnsomt med nye uttak med mindre det kommer store prosjekter. Størrelsen på nye prosjekter for at nye uttak skal vaere lønnsomt er såpass store at man ikke kan se at dette vil gjøre seg gjeldende, skriver Lauvdal i en e-post.
Avhengig av å finne ferdig stein
D eter landskapsarkitekt Camilla G refstad Wiig i Rambøll som har jobbet med illustrasjons planen for Torvet. Hun forklarer at ønsket er å bruke lokal stein så langt det er mulig. I arbeidet med planen har hun rådført seg med Fevik steinindustri om tilgangen på fjaeregranitt. Konklusjonen er at fjaeregranitt kan brukes, men det anses ikke som realistisk å ta ut ny stein. Det er ingen aktive brudd hvor det tas ut fjaeregranitt i dag.
– Kommer en over fjaeregranitt en kan bruke, er det det beste, men vi kan ikke beskrive det slik i planen. Skriver vi «norsk rød granitt», kan vi hente det fra Drammen. Skifer kan også vaere norsk stein, sier Wiig.
Hun minner om at planen som nå kommer til behandling er en reguleringsplan.
– Når en kommer på bygningsplan, kan en jobbe mer med å få tak i fjaeregranitt. En reguleringsplan skal regulere formålene, og der kan vi for eksempel si noe om at det skal vaere stein av norsk kvalitet. Kommer en over et stort parti med fjaeregranitt, er det helt supert, men da må det vaere ferdig brutt opp. En tar aldri ut bare det en skal ha, sier Wiig.
Landskapsarkitekt Wiig får støtte fra Espen Hjelmaas hos Fevik Steinindustri. Han sier det vil vaere mulig å skaffe noe fjaeregranitt til Torvet, men neppe nok til å bygge hele amfiet og forstøtningsmurene som skal vaere i rød granitt.
– Vi har litt vi finner her og der, men det er litt tilfeldig, for det er omfattende å åpne et nytt brudd. Det er ganske mye stein som trengs. Vi er vel innforstått med at Drammen er det mest realistiske. Der er det god tilgang, sier Hjelmaas når Adressa ringer for å høre om tilgangen på fjaeregranitt i forbindelse med byggingen av amfi på Torvet.
– Er drammensgranitt veldig lik fjaeregranitt?
– Ja, men alle ser forskjell når de ser det ved siden av hverandre. Vi skal ikke lure noen, heller. Det er mye fokus på kort
reist stein, og i den grad en kan få det fra Norge, er det kortreist å kunne få det fra Drammen, sier han.
Mulig, men krevende
Hjelmaas er ikke avvisende til at det kan vaere mulig å hente ut mer fjaeregranitt fra gamle steinbrudd hypotetisk sett, men peker på flere årsaker til hvorfor det ikke anses som realistisk.
– Det er sikkert mulig, men en vet ikke hvordan kvaliteten blir. Det blir også en veldig kostnad å sette det i gang. Jeg kunne ønske jeg hadde hatt tid og mulighet, men det er mye søknader og en stor papirmølle, sier han.
For å starte masseuttak i Norge trenger man konsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard.
– Det vi leverer av fjaeregranitt nå er løs masse som ligger i forbindelse med tidligere brudd, eller noe som løsner av seg selv, forklarer Hjelmaas.
Han peker på at en trolig må ta ut store mengder om man skal få nok stein av god nok kvalitet.
– I Larvik, hvor de driver stort med steinuttak, er 3-5 prosent av alt de tar ut i tipp topp kvalitet. Folk tror stein er stein når du får det ut av fjellet, men fjellet her er veldig porøst, sier Hjelmaas.
Gjennomarbeidet plan
Planforslaget for Torvet kommer til behandling i teknisk utvalg 2. mars. Landskapsarkitekt Wiig forteller om en konstruktiv prosess med å komme frem til den ferdige planen. Blant annet har man samarbeidet tett med Gårdeierforeningen, Grimstad min by og kulturvernavdelingen i fylkeskommunen.
– Hele prosessen har tatt tid, for en må få jobbe frem ideene og ivareta ulike interesser. Det har vaert veldig konstruktivt og et godt samarbeid. Planen er veldig solid og god, og kan fungere for flere, sier Wiig.
– Vannarrangement er attraktivt for barnefamilier, og det kan veldig lett slås av ved festivaler og arrangementer, for vi har vaert opptatt av å legge til rette for dagligbruken av Torvet også. Det skal også fungere for hotellet, og vi har også lagt inn noe korttidsparkering, sier hun.
Dagens parkeringsplasser midt på Torvet er foreslått fjernet, men det er altså lagt inn en lomme for korttidsparkering, varelevering og henting/levering til hoteller. Denne lommen er lagt langs det som kalles Torvgaten, og som er tenkt tydelig markert på det nye Torvet.