Russegleden i triste koronatider

Kommentar: Tapt ungdomstid. Nå som kulturen har vaert stengt ner, er det godt at mi har ukultur som er åben, at mi har russen. Og mi er vel det eineste landet i verden som er så heldig å ha den slags glede gående i de herre triste koronatider. Det er godt å vide siden en del ungdommer står i fare for å få ungdommen ødelagt hvis de ikkje kan gå på fylla et par måneder før eksamen.

Johannes har fått med seg at rusen har tatt grep for å skabe litt liv og røre i det nerlagte kulturlivet. Mange har fått gleden av det ungdommen kaller musikk gjennom natta, i tillegg til skrik og skrål. Og heldigvis kan de rulle med fulle, tettpakka busser, nå som det er kjedelig å shoppe med to meters avstand.

Mi hørte på nyhedene at noen i rusen har problemer med å betale millioninvesteringene i busser og alt lydudstyret de har inni. Siden gledessprederen Raja ikkje vil stille seg til rådighet, tenkte mi at noen burde starte en kronerulling for de stakkars ungdommene som er i ei lei knibe.

Heldigvis har mi en kommune som ser verdien av ukulturen, og vil legge den til Dømmesmoen. Sikkert for å skabe litt harmoni og fasiliteter i vakre omgivelser. Det er gildt at kommunen stiller med dasser og den slags, men håndsprit holder vel rusen seg med sjøl?

Ellers har mi fått med oss at lederen i Ap-partiet, Marit Grefstad, vil at kommunen skal bla opp for Hasseltangen. Ho vil vel at de som har dårlig plass og innemiljø på skoler skal få stort og godt udemiljø. Så om to tre generasjoner kan kanskje barn og unge trekke pusten blant blomster og traer der ude. I mellomtida kan bådproduksjon erstattes med bådopplag, sånn at gjelda kan betales ner i løpet av et par generasjoner. Bunnstoffene fra bådene kan sikkert finne veien ud i sjøen så de ikkje ødelegger for traerne som en gang skal vokse opp.

Som dere forstår er Johannes og e i det positive hjørnet for tida. Mi synes au at det er gildt at barn og ungdom reser av gårde på elsparkesykler. Rektignok blei mi nesten kjørt ner av to på samme sykkel her om daen. Folkehelsa vil jo bli dårligere etter hvert som unge og voksne sidder mer og mer på fua foran skjermer, og ikkje går eller sykler lenger, men mi har heldigvis oljefondet som kan betale for plagene. Mi ser at mange slenger fra seg elsyklene både her og der, som er forståelig når de ikkje trenger de lenger. Da ville det vel vere på sin plass å ha voksne dagravnere som kunne rydde opp etter ungdommen?

Johannes og e stabla oss ner til markeringen av frigjøringsdaen 8. mai, ved Dyviks plass og krigsseilermonumentet. Vi vil takke tre flotte ungdommer for minnerike ord. Som det blei sagt så godt: Dersom mi glemmer historien, vil den gjenta seg!

Ellers koser mi oss med både tørt og vått, fisk og kydd, uden å spørre MDG, og er glad for hver dag mi våkner med noe vondt et eller anna sted på skrotten, for da vett mi at mi fremdeles lever.

God helg!