– Den sto der helt stille og kikket rett på oss
I ny og ne fanges gaupe inn på automatisk viltkamera i Øvre Landvik. Men Jan og Tor Gunnar Ellingsen var på arbeid i skogen på Skiftenes, da de plutselig fikk øye på ei gaupe i levende live.
Gaupene er ekstremt sky, og de er mest aktive om natta. Det er ikke mange som har opplevd å se dette store rovdyret i vill tilstand. Men far og sønn Ellingsen fikk i alle fall sett ei gaupe med egne øyne i egen skog. Det er en sjelden opplevelse som ikke er mange forunt. - Ja. Og vi har aldri sett gaupe i skogen noe sted noen gang, sier Jan Ellingsen.
Så en bevegelse
De to var på vei med sekshjuling og ryddesag på egen skogsvei opp til Einstabknollen, 3-400 meter nord for bebyggelsen på Skiftenes. Dette var 10. april. - Det lå et tre over veien, som vi fjernet. Vi snudde på toppen av veien, og kjørte nedover igjen. Men så måtte junior ha noe vann å drikke i bekken som rant langs veien der. Så kikket jeg oppover lia, og så en bevegelse. Og plutselig kom det ei gaupe fram fra bak en stein der oppe. Så da fikk vi se gaupa begge to.
Dusker på ørene
- Fikk du tatt bilder? - Jeg prøvde å ta med mobilen, men det ble for langt og for uskarpt, så jeg fikk ikke noe ordentlig bilde av den. - Var den langt unna? - Snaue 100 meter. Den sto der helt stille og kikket rett på oss, og både jeg og Tor Gunnar så den godt. Vi kunne se de typiske ørene med duskene på toppen. Men så bare forsvant den plutselig. Og det ble dessverre ikke noe godt bilde.
Rådyrkadaver
Hunden til Jan Ellingsen, Tiko, fant et rådyrkadaver på samme heia i høst, 3-400 meter lenger vest. - Vi var på jakt. Det hadde regnet om morgenen, så vi var litt sent ute. Bikkja hadde hatt los på flere rådyr, og den kom tilbake til meg. Jeg gikk litt, og bikkja reiste ut igjen. Men så ble den stående stille et stykke nedenfor. Jeg syntes det var noe rart, og så gikk jeg ned for å kikke. Og da sto den ved et daut rådyr. Det var ikke kaldt og ikke stivnet. Og det var ikke blautt, selv om det hadde regnet en stund tidligere.
Lettvinn gaupemat
Ellingsen mener rådyret var nylig drept av gaupe. Det var spist noe på. Han rapporterte som vanlig til han som er rovdyrkontakt i SNO, men han komme ikke for å undersøke skrotten og finne dødsårsaken. - Kan gaupa ha vaert der samtidig med at dere var lenger oppe i heia? - Ja, det må den ha vaert. Da regnet var slutt og jeg begynte å jakte, da har gaupa mest sannsynig vaert der. Vi jaktet ikke mer enn en times tid. - Er Einstabknollen en god plass for rådyr? - Ja, der har det vaert bra med rådyr bestandig. Det er jo klart at gaupene vil ha lettvinn mat, og det finner de jo der, sier Jan Ellingsen.
Gaupesporing i Grimstad
Her er noen hendelser fra de siste månedene. To ganger er gaupe blitt fotografert av automatisk viltkamera i naerheten av Grøsle de siste månedene. Fire slike kameraer er montert i Grimstad, som et ledd i forskningen til NINA med flere, som pågår i Grimstad, og flere andre steder i Skandinavia. Mer om dette nedenfor. I vinter har det vaert gode sporingsforhold på snøføre ganske lenge. Flere jegere i Grimstad lette etter gaupespor, men med magert resultat. Følgelig ble det heller ikke noen gaupejakt her. Men to gauper ble skutt på Øynaheia i Herefoss i vinter. Fra Birkenes og Lillesand og videre vestover er det fri kvote. I Grimstad er det en begrenset fellingskvote sammen med en del kommuner videre østover. En person skal ha sett gaupe på noe slakteavfall ved Ågreheia i vinter. Det har vaert sett spor i Eide noen ganger, og sikkert også andre steder i kommunen. Men det er ikke noe systematisk loggføring av spor.
Pattedyrsamfunnet
Norsk institutt for naturforskning, NINA, er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet mellom natur og samfunn. Prosjektet SCANDCAM er i regi av NINA og Sveriges lantbruksuniversitet. Prosjektet prøver å utvikle verktøy for en storskala overvåking av pattedyr i skogen. - Dette er viktig for å forstå effektene på pattedyrsamfunnet av endret klima og økt menneskelig påvirkning på landskapet, heter det på NINAs nettsider. SCANDCAM består av flere delprosjekter, som blant annet har som mål å evaluere den pågående overvåkingen av gaupe i ulike studieområder i Skandinavia.
Gaupefamilier
Stortinget har bestemt at Norge skal ha 65 familiegrupper av gauper. En familiegruppe er en hunngaupe med sine unger. Tradisjonelt overvåkes antall familiegrupper ved at spor etter to eller flere dyr meldes inn til Statens naturoppsyn (SNO) av lokale interesserte. En fremtid med kortere snøsesong over hele landet skaper imidlertid utfordringer for denne snøbaserte overvåkingen. - Viltkamera kan vaere løsningen på dette. Et nettverk av godt plasserte viltkamera har i andre områder vist seg å fungere som et godt supplement til dagens snøbaserte overvåking
av familiegrupper av gaupe. Viltkameraene tar bilde utløses når gauper og andre dyr passerer foran kameraene, sier John Odden, som er lederen for NINAs viltkameraprosjekt, til Adressa. - Hvilket omfang har prosjektet i vårt område? - I samarbeid med lokale frivillige satte vi opp 80 viltkamera i deler av Telemark og Agder for å se om det fantes familiegrupper som ikke fanget opp av SNO. Men i løpet av disse tre vintrene har vi ikke funnet nye familiegrupper av gaupe med våre viltkamera som ikke allerede er registrert av SNO, sier Odden.
Bever og hare
På de fire viltkameraene de har montert i Grimstad er det bare blitt tatt bilder av enslige gauper på ett av kameraene, det som er merket Grøsle på NINAs kart på nett. I begynnelsen av november passerte en gaupe, og en ble fotografert litt uti januar. Men det er mange andre viltmotiver som har passert kameraene. - De vanligste artene vi har fanget opp i Grimstad er ikke overraskende hjort, rådyr, elg, rev, grevling, og hare. Men vi har også noen observasjoner av mår, ekorn, katt og bever, sier Odden. Bildene legges ut på nina.no.
Sletter turfolk
Han presiserer at de alltid spør grunneier om tillatelse før kameraene sett opp. Alle kamera er merket med navn og kontaktinformasjon til NINA. - Personvernhensyn er ivaretatt. Vi har utviklet en programvare som bruker bildegjenkjenning til automatisk sletting av menneskebilder, sier Odden. Prosjektet er finansiert av Statsforvalteren og Miljødirektoratet. - Prosjektet har vart i tre år, og er over nå til sommeren, sier John Odden.