Jegerne i Reddal tok grep, det har reddet jakta
Jakttradisjoner som står sterkt og en rådyrbestand på rask vei ned. Jaktlaget i Reddal tok omfattende grep og nå er både rådyrbestanden og jakten tilbake på gamle høyder.
– Drøvtyggere må få ro. Nils Johan Torp, avtroppende formann i Øvre Reddal Jaktlag er selve drivkraften bak den nye forvaltningen som de nå baerer fruktene av.
– Det ble jaktet hardt og dyrene trakk ut av terrenget. Noe måtte gjøres. Nils Johan er nøye med å påpeke at alt er tuftet på diskusjoner og samarbeid innad i jegerkorpset.
– De to første årene avsto vi helt fra bukkejakta og vi ble enige om omfattende endringen i den ordinaere rådyrjakta. Så hever han blikket:
– Utover bukkejakta har vi nå kun fellesjakter og det er ingen hundetrening mellom jaktene. Dyrene får dermed ro i skogen, sier han.
Begrenset bukkejakt
Noen dager før bukkestart trekker bukkejegerne hvert sitt delområde. Det er der, og kun der de får jakte, og de får kun jakte i tre dager. Deretter skal terrenget ligge i ro.
Vi blir med Lasse Martinsen (47) som i år skal jakte i Lundemoen.
– Tidligere kunne hver jeger med rådyrkort jakte i hele området på 22.000 dekar og det kunne bli for hardt jakttrykk på de antatt beste plassene, sier han.
Lasse påpeker at det ikke minst sikkerhetsmessig er helt avgjørende å vite at det ikke sitter en annen kamuflert jeger tvers over jordet eller hogstflata.
– Nå vet jeg at i dette delområdet er det bare jeg som går med gevaer disse dagene.
Etter et kvarters gange har Lasse og sønnen Emil Roaas (12) kommet fram til hogstflaten. De har god vind og de setter seg ned helt åpent på hver sin stubbe hvorfra de har god oversikt. Når er det bare å vente.
– Rådyrene er naersynte, så det er greit å sitte åpent om man bare sitter helt i ro, sier Lasse lavt.
Etter noen minutter for å roe ned situasjonen, finner han fram buttoloen. Deretter følger 25 minutter med intens lokking: Først kontaktlyder, deretter går det over i hetslyder og så angstlyd.
Bukken kommer rolig ut i kanten av hogstflata 150 meter borte. Lokkingen opphører og far og sønn venter bukken inn.
Rifla heves, bukken naermer seg intetanende og finner sin plass i kikkertsiktet. Et kontrollert skudd, bukken bykser til noen få meter, tar bakken og blir liggende. Og dermed er rådyrkortet materialisert i en ung firetakker.
Etter denne korte kveldsøkta skal det vaere ro i Lundemoen resten av bukkejakta og en god stund videre fremover.
Rett nok ser bukkejegerne resultater av den nye ordningen ved at de jevnt over får flere bukker – både unge og av de med større gevir. Men det er nok likevel i den ordinaere rådyrjakta at endringene best kommer til uttrykk.
Kun fellesjakter
Det har gått halvannen måned og hele jaktområdet har med få unntak ligget helt i ro siden bukkejakta. Denne helga er Johan Ribe (62) jaktleder. 10-12 postere og tre hundeførere skal jakte av Bronheiene på grensen mellom dyrka mark og store skogsområder. Selv går Johan med dreveren Sandra (7) og slippet er ikke mange minuttene gammelt før hun begynner å støyte.
– Nå jobber hun med noe, sier han. Johan oppdaterer postlinja over radioen. Men foreløpig har det ikke blitt uttak. Det blir tid til en oppstykket prat:
– Tidligere ble hele jaktområdet naermest sett på som et friområde for hundetrening, sier han. Johan følger nøye med på gps’en og stopper opp noen sekunder før han fortsetter:
– Nå er jakttrykket langt lavere og det skal vaere ro mellom jaktene. Nye sekunder i stillhet; men nei, det har ikke vaert uttak enda.
– Dette er en stor kontrast til tidligere da det på de mest attraktive delområdene i perioder kunne bli jaktet nesten daglig. Johan hever blikket opp fra skjermen:
– Og er det noe drøvtyggere trenger nå på senhøsten så er det ro for å bygge opp vinterreservene.
Vi går opp på en liten kolle for å få bedre lytteforhold i den kuperte eikeskogen. Vi vet at de fettrike eikenøttene er en delikatesse for rådyrene. Det er derfor ikke overraskende om dyrene skulle stå like i naerheten. Men i et så kupert terreng som her kan det likevel vaere vanskelig å høre en los.
– Tidligere jaktet alle hver for seg og ingen hadde oversikt over totaluttaket. Men nå skal alle skutte dyr meldes inn til styret. Dermed får vi også kontroll på både antall skutte dyr og av hvilken kategori, sier Johan Ribe.
Godt samhold
Det går noen lyttesekunder. Så skjer det noe.
– Uttak. Johan er øyeblikkelig på radioen og nå hører jeg det også: Sandra øser på. På grunn av topografien er lyden svak, men stabil og taktfast. På gps’en blir det fort klart at