Amanda (15) hadde aldri trodd hun skulle tale her
Ungdomsskoleeleven Amanda Marie Grimseid holdt talen ved Mor Norge-monumentet på Kirkeheia. Det hadde hun aldri sett for seg.
Det var stor oppslutning om kransenedleggelsen på Kirkeheia 17. mai. Ukraina ble også tema der sammen med kransenedleggelse for de falne fra andre verdenskrig.
– Hadde noen fortalt meg at jeg noen gang skulle få holde en sånn her viktig tale, hadde jeg ikke trodd på dem. Men nå står jeg her, på selveste Kirkeheia. Jeg ser utover alle dere som har ventet like lenge som meg på å endelig kunne gå i tog igjen, spise masse pølse og is og kunne vifte med det vakre flagget vårt.
Slik startet 15 år gamle Amanda Marie Grimseid talen sin for dagen på Kirkeheia. For det var denne ungdomsskoleeleven fra Drottningborg videregående skole som hadde fått aeren av å holde dagens tale under kransenedleggelsen på Kirkeheia på nasjonaldagen.
Mange møtte opp
Etter gudstjenesten i Grimstad kirke var det mange som hadde tatt turen ut på heia og som sto under «Mor Norge»-statuen. Vaeret viste seg også fra sin aller beste side med strålende sol, behagelig vårvarme og mange flotte blomster og traer som hadde sprettet ut.
Det var Heidi Konnestad, medlem av 17. mai komiteen, som ledet stunden på heia. Hun var innom og at dette var en stor dag, og at vi kunne glede oss over at vi endelig kunne feire nasjonaldagen vår igjen. Samtidig minnet hun også om at ikke langt borte fra Norge, i Ukraina, foregår det en grusom krig.
Grimseid var også inne på noe av det samme i talen sin, nemlig situasjonen og krigen i Ukraina.
– Tanker til dem som flykter
Hun sa blant annet at det er veldig fort gjort for oss i Norge å glemme hvor privilegerte vi er som har all den friheten vi har her i Norge.
– Men det er viktig å tenke på alle dem som ikke har de samme privilegiene som vi har. Så naerme som i Ukraina er det millioner som må flykte og forlate hjemmene sine siden det ikke er trygt å bo i hjemlandet sitt lenger. Våre tanker går til dem som flykter, og ikke minst til dem som blir igjen for å kjempe for friheten og for fedrelandet sitt, sa hun.
Sang
Foruten talen for dagen fra Grimseid, sang også Sørrøster, i tillegg til at musikkeleven fra Dahlske og The Voice-deltakeren, Guro Elen Voie, sang. Det gjorde hun sammen med mammaen sin, Liv Stoveland som akkompagnerte henne på piano. Hun fremførte den noe originale sangen «Aldri sett elg».
Etter at Amanda Marie Grimseid hadde holdt talen sin, og lest opp navnene på de 21 falne fra Grimstad, la hun først ned krans ved Mor Norge, før det ble holdt ett minutts stillhet.
Tok opp flere temaer
Amanda Marie Grimseid mente det var lov å kunne skryte ekstra av Norge på 17. mai.
«Se utover, se på alt det som er bak meg. Det er dette vi feirer i dag. Dette er Norge, dette er vårt land. Se på den vakre skjaergården, de høye fjellene, alle bølgene som danser over det uendelige glitrende havet. Får du ikke en følelse av stolthet over å tilhøre et land som dette? Stolthet av å tilhøre Norge? Men det er ikke bare den fantastiske naturen som er Norge, men folkene også. Vi har kanskje forskjellige bunader, bakgrunner og andre ting som skiller oss, men sammen er vi ett folk. Det norske folk. Og vi har stått sammen, og står sammen, gjennom vanskelige tider som denne pandemien som har herjet rundt oss i snart tre år. Selv om vi ikke kunne møtes, så sto vi sammen».
Et av verdens beste
«17. mai er en feiring som bare skjer en gang i året. Derfor synes jeg det bør vaere lov å skryte litt ekstra av Norge i dag. Vi har jobbet oss opp fra et lite, fattig jordbruksland til å bli verdens rikeste og beste land. Vi leder på mange lister over livskvalitet, toleranse og frihet. Og vi blir kåret om og om igjen til verdens beste land å bo i. Vi har kommet mye lengre enn andre land på områder som likestilling og maritim teknologi».
Hun sa det er også mange ting og folk fra Grimstad vi kan skryte av.
«For å nevne noen så er Henrik Ibsen og Knut Hamsun noen av våre mest kjente forfattere som har satt sitt preg over litteraturhistorien. Vi har vektløfteren Solfrid Koanda og syklister som Thor Hushovd og Dag Otto Lauritzen som imponerer hver gang vi ser dem på tv og nyheter. Grimstad har en lang historie innenfor det maritime. Vikkilen var en gang landets største miljø for treskipsbygging og vi har laget store, flotte skip som har seilt rundt hele jorden. I dag administreres ufattelige 165 skip fra Grimstad, noe som
gjør oss til den 3. største sjøfartsbyen i Norge».
Land i krig
Amanda minnet om at Norge er et av verdens frieste land.
«Vi kan kle oss som vi vil, si nesten alt det vi vil og vaere oss selv uten å bli straffet for det. Tenk hvor fantastisk det er? Vi trenger ikke å måtte låse oss selv inne i et skap fordi lovene sier at vi ikke kan vaere oss selv, men vi er beskyttet av grunnloven til å kunne vaere frie mennesker, med frie tanker. Vi blir ikke puttet i fengsel, steinet eller verste fall drept hvis vi tør å stå opp for oss selv. Tenk at Norge er et så fantastisk land som har en slik frihet som få andre land har?».
«Det er veldig fort for oss i Norge å glemme hvor privilegerte vi er som har all denne friheten, men det er viktig å tenke på alle dem som ikke har de samme privilegiene som vi har. Så naerme som Ukraina er det millioner som må flykte og forlate hjemmene sine fordi det ikke er trygt å bo i hjemlandet sitt lenger. Våre tanker går derfor til dem som flykter, og ikke minst til dem som blir igjen for å kjempe for friheten og for fedrelandet sitt.
I Norge har vi vaert gjennom en lik situasjon. Vi ble invadert av Tyskland, men vi nektet å gi opp. Vi nektet å miste friheten og vi nektet å miste den nasjonale identiteten vår. Vi var aldri tyskere, vi var nordmenn. Og nordmenn gir seg ikke så lett. Både militaere og sivile kjempet, saboterte og gjorde det de kunne for å holde Norge fritt. 17. mai kunne vi aldri ha feiret hadde det ikke vaert for alle som viste fedrelandssinn, heltemot og offervilje i okkupasjonsårene, sa Amanda Marie Grimseid i talen sin.
Hun avsluttet med å minne om dem fra Grimstad som kjempet tappert og som gjorde en innsats for landet. Hun nevnte motstandsfamilien Dyvik og alle krigsseilerne som hørte til her i byen.
«Dessverre gikk mange liv tapt for at vi skal kunne feire denne dagen».