– Torskeholmen betyr svaert lite for Grimstads videreutvikling
Knut Brautaset mener det som skjer på Torskeholmen betyr svaert lite for Grimstads videreutvikling. Etablering av nye naeringer, sterke og baerekraftige fagmiljøer, og gode skoler er det kommunen burde satse på, mener han.
Lesernes mening: Først må en myte avlives. Når det gjelder Grimstads videreutvikling betyr det som skjer på Torskeholmen svaert lite, om noe i det hele tatt!
De faktorer som betyr noe er fremvekst, etablering av nye naeringer og bedrifter og at etablerte lykkes slik som for eksempel havvindsatsing som Nymo arbeider med. Viktig blir også utvikling av sterke og baerekraftige fagmiljøer på universitetet og fagskolen.
Gode skoler
Tilrettelegging for firmaer som ønsker samarbeid med disse laereinstitusjonene er av stor betydning. I sum krever dette en fremoverlent politikk når det gjelder naeringstomter og boligtomter.
Jeg vil også nevne viktigheten av at kommunen blir kjent for å satse på gode skoler. Å satse på gode verdier og godt kunnskapsgrunnlag for barn er selvsagt alltid viktig.
I denne sammenheng kan det vaere utslagsgivende for foreldre som vurderer å søke stilling og bosette seg i Grimstad-området.
Torskeholmen er identitetsskapende
Så til Torskeholmen. Det som nå foreligger, er følgende: Man tar holmen slik som den er i dag og river alle hus. Deretter tar man og utvider arealet med ca. 3500 m².
Denne utvidelsen skjer ved litt utfylling, men i det vesentlige bygges denne arealutvidelsen som et kraftig betongfundament på søyler forankret på fjell i sjøbunnen. På totalarealet skal det så bygges et betydelig antall bygninger, de fleste med tre etasjer. Man vil også få til en garasje under hovedplanet.
Betydelig koloss
Fiskerens salgslag flyttes fra der man er nå til motsatt side av holmen. Noen synes det foreliggende forslag virker spennende, men mange (inkludert meg selv) mener at en slik betydelig koloss i altfor stor grad vil dominere havneområdet.
Da den store siloens funksjonstid var over, og endelig kunne rives, var det som å få holmen tilbake. Torskeholmen er identitetsskapende for byens havneområde, og det er naturlig at det skaper engasjement. Det estetiske blir viktig, og jeg viser da til Arild Andresens kloke innlegg i Adressa torsdag 23. november. Utslettelse av steds egenart ved å se bort fra estetiske krav er hans hovedtema. En slik utbygging har også en kulturell og historisk dimensjon som bør tas hensyn til.
Vet ikke kostnadene
Man kan ikke klandre pågående utbyggere, men allmennhetens interesse forvaltes av de folkevalgte. Og det er riktig at kompromissforslaget, som flere politikere i forrige kommunestyre var stolte av, er det som nå er utredet i konkret form.
Men det er et politisk kompromiss som ikke tar hensyn til alle de som er oppriktig glad i byen og ønsker seg en helt annen og lavmaelt utvikling av Torskeholmen.
Har sin egen dynamikk
Slike prosjekter har en egen dynamikk, og det er lett å føle seg fanget, men selvsagt er det et alternativ å ikke realisere det.
Man vet jo ikke kostnadene som kommunen i fremtiden må ta. Man har jo sett hvor lite realistiske de opprinnelige kostnadsbergingene for Byhaven var.
Det samme gjelder Dampskipsbryggen. Kanskje det beste og billigste likevel vil vaere å reparer bryggene på nåvaerende Torskeholmen, og la det hele ligge i bero og etter hvert få en harmonisk utbygging.
Vel – man er nå i høringsfasen av forslaget til reguleringsplan. Jeg håper det er en reell høring, og de vi nå har valgt, i sin tid samler seg om noe som ikke i den grad splitter folk i Grimstad.
Knut Brautaset