Torskeholmen: – Hvorfor ikke et «bokbad»?
Stein Gjulem har noen tanker om mulighetene i det store utbyggingsprosjektet i havna.
Lesernes mening: Nye Torskeholmen: Hvorfor ikke med et «bokbad»?
Det kan bli litt fint!
Den offisielle høringsrunden er snart over. Mer enn 60 høringssvar er kommet inn. Med ulike meninger om høyder og bredder og siktlinjer og brygger og sol og restauranter. Og ikke minst, med sterke meninger om Fiskemottaket - om den nåvaerende bygningen eller om en ny.
I siste kommunestyrevedtak om den saken, står det i pkt. 6:
Fiskerne kan flyttes til nytt sted i nye lokaler.
Og «kan» betyr kan. At fiskerne «kan flyttes» betyr også at de kan bli. De kan bli vaerende der de er. Og ikke minst, bygningen fra 1947 kan bli stående. Som et historisk bygg, av sin tid. Renovert kan det brukes videre. Det tror jeg både Ibsen og Hamsun vil glede seg over, der de kler hjørneveggen. Og hvor de ellers måtte vaere…
Så vil kanskje et par av de planlagte restaurantene i kveldssola ryke. Men det går sikkert bra. Eller som ungdommen sier: Det går fint.
Eller kanskje kan det i stedet bli en flott restaurant - med fisk og raeger og tilbehør - i andre eller i tredje etasje. Med tilhørende sjølivs- og fiskelukt, og litt dunk fra trålerne, som legger til og fra den restaurerte kaia. Det kan bli fint, det!
Badeanlegget
Og hva gjelder det planlagte badeanlegget. Det kan sikkert bli fint, der ute på østfronten. Eller kanskje ikke, advarer noen, saerlig noen av de innfødte. Noen av dem som vet hvor kaldt - ja, hvor windy iskaldt det kan vaere der ute, når det blåser, fra nesten overalt.
Den alternative ideen er ikke ny, men nevnes på nytt:
Hvorfor ikke flytte hele badeanlegget inn mot land. Inn mot biblioteket? Og kanskje kalle det «Bokbadet».
Det kan bli litt fint, kanskje å låne et lite tidsskrift, med eller uten kryssord. Eller kanskje Sigurd Hoels roman «Syndere i sommersol». Eller kanskje Jon Fosses drama «Nokon kjem til å komme».
For nettopp der, ved bassengkanten og bryggekanten, der ved sorenskriverplenen og lekeplassen vil jo mange komme. Kanskje noen impulsivt får lyst på en dukkert, eller kanskje en Fanny Duckert - for eksempel hennes bok «Balansekunst – en bruksbok for mestring av alkohol». Den kan kortreist lånes på biblioteket.
Du verden - eller du Grimstad - hvor flott det kan bli! Og så praktisk, med et lukket eller halvåpent badeanlegg der like ved lekeplassen. Et «Kinderegg», med minst tre positiviteter: Bad, bok og lek. Og i tillegg, sol og kanskje litt flau vind.
Og hvis noen på rådhuset ansatte eller politikere - i ettertankens og kreativitetens ånd - skulle komme på å ville revurdere ideen med en kanal under en mulig hvitmalt bro, kanskje en «Heinecke-bro», så kan jo bonusen av det bli mulighet for en liten kanalsvømmetur.
Hjertesukk
Så er det nevnt - både det ene og det andre - sånn til videre vurdering.
Og bare til slutt, et lite hjertesukk, også det til vurdering:
Kan det, uansett hva vi måtte mene om utbyggingen av Torskeholmen, kan det - både i praten, på nett og på trykk vaere en god ide at vi mener det uten å bruke de største krigstypene, som f.eks. «katastrofe» og «tragedie» og «totalt ødeleggende», og sånn?
For jeg tenker, at akkurat de ordene bør kanskje brukes om andre ting her i verden. Ja, selv om noen skulle synes at det framlagte høringsforslaget ikke er en spesielt god ide.
For det kan jo hende - for å sitere forfatteren Gabriel Scott - så kan det jo hende, at «om jeg føler meg aldrig saa viss, om jeg synes jeg ser det aldrig saa klart, det kan allikevel haende at min naeste ser det klarere.»
Jeg velger å tenke, at når - eller hvis - Torskeholmen blir ferdig utbygd, så blir det sikkert fint, selv om det ikke ble akkurat slik jeg ønsket. Jamen ble det fint!
Ja, akkurat like fint som nye Odden!
Det er vel det kronprinsen vår, Haakon Magnus, i 2010 kalte for å «framsnakke», da han på en ungdomskonferanse i Drammen startet med å framsnakke sin søster Märtha Louise, som hadde vaert i hardt vaer.
Det kan vaere litt fint - å framsnakke, både det ene og det andre…
Stein Gjulem
(Også 1947-modell)