– Hva har de midlene Grimstad kommune fikk tildelt gått til?
Sammensenterets fremtid er truet. Daglig leder Cecilie Hauge håper kommunen og politikerne forstår hvilke konsekvenser en eventuell nedleggelse vil medføre.
Lesernes mening: Det ble sagt av helseminister Ingvild Kjerkol da hun og regjeringen la fram det reviderte statsbudsjettet for 2023; «Psykisk helse og rusfeltet er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. Regjeringen vil gi lett tilgjengelig hjelp til dem som sliter med psykiske helseutfordringer og rusproblemer, blant annet gjennom målrettede tiltak i regi av frivillige organisasjoner».
Står i fare for nedleggelse
Prosjektet Sammensenter driftes av IOGT i Norge, og går i år inn i sitt 25. driftsår. Sammensenteret i Grimstad driftes på sitt 12. år.
Vi og andre privatdrevne virksomheter innen frivillige organisasjoner med flere års veletablerte praksiser, som bidrar til å avlaste kommuner og stat ved å sikre gode lavterskeltilbud for dem som står utenfor samfunnet, har stengt ned eller står i fare for nedstenging.
Så hvordan regjeringen tenker og hvordan de jobber for å ivareta det de mener er «det viktigste satsingsområdet», klarer jeg ikke å forstå.
Har frivilligheten betydning for samfunnet? Hva er landet vårt uten frivilligheten?
Uten de menneskene som brenner for å gi våre svakeste et lysglimt i en ellers tung hverdag.
Uten de ekstra ressursene som blir et pluss for kommunen.
Har stat og kommune kapasiteten til å dekke alle plattformer selv? Klarer de å nå ut til mennesker i vanskelige livssituasjoner på samme måte som de frivillige organisasjonene?
Det blir fra meg et klart nei, det klarer de ikke.
Brukergruppen vil tilbake
Frivillige organisasjoner arbeider på en helt annen måte enn stat og kommune, da de har andre retningslinjer å forholde seg til. Hos oss på Sammensenteret oppsøker brukergruppene oss helt frivillig. De bestemmer selv hvor mye eller hvor lite de vil bruke oss.
Her kan de selv sette sine egne premisser og grenser for deltakelse. Men vi ser også at det som oftest ikke blir med bare det ene besøket. Vi ser at det som begynte med en rask titt innom utvikler seg til noe mer.
Sats på godt samarbeid
Og man får god tid til å bygge relasjon og tillit. For vi har ikke hastverk. Alt går i brukerens «tempo». Det blir tid for den gode samtale, her kan vi veilede og sette i gang tankeprosesser, men uten krav.
Gjennom denne tilnaermingen og følelsen av selvbestemmelse ser vi at det kan vaere rom for at det første frøet blir sådd for videre ønske om hjelp og behandling.
Jeg ser på frivilligheten som jobber med denne brukergruppen som brubyggere. Vi blir et bindeledd mellom bruker og behandlingstilbud. Derfor er et godt tverrfaglig samarbeid mellom frivillige-tilbud, kommunen og andre instanser alfa omega!
Eneste lavterskeltilbud
I fjor ble det pålagt fra Helsedirektoratet at alle frivillige organisasjoner som ønsket videre støtte fra direktoratet, måtte ha egen samarbeidsavtale med kommunen. Her måtte kommunene bekrefte ønsket, behovet, og arbeidet tilbudet utførte i deres kommune.
Videre måtte avtalen inneholde hva og hvordan samarbeidet skulle gjennomføres. En slik avtale har Sammensenteret i Grimstad med Grimstad kommune.
Som det eneste lavterskeltilbudet som har åpent hverdag for brukergruppen rus og psykisk helse, har vi utviklet et godt tverrfaglig samarbeid med kommunens enhet.
Lite økonomisk støtte
Det er ingen hemmelighet at vi ved Sammensenteret i Grimstad ikke har fått mye økonomisk støtte fra Grimstad kommune gjennom årene.
Vi er til sammen fire Sammensentre i landet. I tillegg til oss har vi drift i Kristiansand, Bergen og Haugesund. I disse byene støtter kommunen sentrene økonomisk med 250.000– 450.000 kroner årlig.
Er ikke vårt arbeid i Grimstad like viktig for vår kommune som i de andre byene?
Fra regjeringen ble det tildelt 150 millioner kroner til arbeidet med psykisk helse og rus i kommunene. Hva har de midlene Grimstad kommune fikk tildelt gått til?
Trenger en halv million
Vi må på kort tid skaffe 500.000 kroner for å kunne drifte Sammensenteret i Grimstad. Vi har et fint lokalsamfunn, brukere og tidligere brukere av senteret som har engasjert seg stort.
– Her blir jeg møtt som et vanlig menneske
Men vi har ikke klart å samle inn beløpet. Fredag 19. april samles sentralstyret i IOGT for å se på Sammen-prosjektets innstilling, og må ta en avgjørelse på hvilket senter som må legges ned. Grimstad står per dags dato i stor fare for nedstenging.
I løpet av en uke er 40–70 personer innom Sammensenteret. Det er mennesker i aktiv rus, på vei ut av rusen, og som strever med psykisk uhelse og føler på ensomhet. Og det er primaert alle dem, våre faste brukere, som vil bli mest berørt av en eventuell nedstenging.
Mann 43 bruker av senteret om senteret:
«Jeg kommer på Sammensenteret for her føler jeg meg sett, hørt og møtt som et vanlig menneske, ikke som en narkoman. Her blir jeg ikke stigmatisert, og jeg kan vaere meg selv. Jeg får delta, og komme med ting som er viktig for meg. Og de hører på meg. De hører på oss som bruker stedet.»
Berører de pårørende
Men også brukergruppens pårørende vil bli berørt. De vet at per dags dato benytter deres kjaere seg av senterets tilbud. De vet at de får i seg naering, at de deltar på aktiviteter, de vet at noen har sett dem og snakket med dem i løpet av dagen eller uken.
Dette gir trygghet i en hverdag som består av mye uro og redsel.
Håper kommunen ser ringvirkningene
For å avslutte håper jeg regjeringen ser at Grimstad ikke har andre lignende tilbud, og at dette vil vaere til belastning om vi grunnet mindre støtte må legge ned.
Jeg håper kommunen ser ringvirkningene av hva en eventuell nedstenging kan føre til, at det tenkes langsiktig, og at de økonomiske utfordringene blir sett.
Jeg anser Sammensenterets drift som positiv for både kommunen, brukergruppen og samfunnet.
Cecilie Hauge, daglig leder Sammensenteret Grimstad