DE LANGE KNIVERS NATT
30. JUNI – 2. JULI 1934 RIKSKANSLER HITLER FALLER TIDLIGERE STØTTESPILLERE I RYGGEN UNDER EN NÅDELØS AKSJON MOT SINE POLITISKE MOTSTANDERE
I likhet med alle politiske partier representerte nazismen en serie ulike tanker, retningslinjer og interesser, men Hitler var ikke interessert i å lede et konglomerat av radikale høyreekstremister. Han ville være alene om å styre nazipartiet, og han markerte sin autoritet i et brått og brutalt angrep på folk han oppfattet som motstandere.
Omkring 06.00 den 30. juni 1934 brøt SSmannskaper inn i Hasselbauer Hotel, der Hitler personlig arresterte partifellen Ernst Röhm. Röhm ble tildelt en pistol og stengt inne i en fengselscelle i ti minutter, men han begikk ikke selvmord, slik Hitler hadde håpet. I stedet gikk to SS- soldater inn i cellen og skjøt ham i brystet.
Röhms raske fall fra makten var en uventet hendelse, i og med at han hadde vært en av Hitlers mest trofaste støttespillere. Som leder for SA, nazistenes paramilitære styrke, hadde Röhm spilt en viktig rolle på nazistenes vei til makten. Röhms brunskjorter hadde beskyttet Hitler under samlinger hvor det lett kunne bryte ut uro, stoppet politiske motstanderes møter og i det hele tatt opptrådt som et politisk borgervern. Men da Hitler ble utnevnt til å styre landet, ble SA mer en belastning enn en hjelp. Uoverensstemmelsene mellom Hitler og Röhm ble mer åpenlyse. Hitler mente at Röhms positive innstilling til en sosialistisk revolusjon minnet mistenkelig om kommunisme, mens Röhm på sin side var utilslørt homoseksuell, stikk i strid med det nazistiske idealet, som var å legemliggjøre renhårig arianisme. Og Röhm ba om å bli satt inn som øverstkommanderende for Tysklands militære styrker. Hitler var klar over at Röhm kunne være på jakt etter mer makt for å lede et kupp – han hadde forvandlet seg fra en forbundsfelle til en potensiell rival som måtte elimineres.
Men Röhm var ikke eneste offer for De lange knivers natt. I løpet av de tre neste døgnene utrensket SS brutalt en serie andre politiske motstandere av nazismen, og hevdet at de hadde avdekket et komplott for å styrte regimet. Etter de tre voldsdøgnene lå minst 85 personer døde (men tallet kan ha vært så høyt som 200), og Hitler var nazipartiets ubestridte leder.