TESTAMENTET

29. APRIL 1945 HITLERS ONDE REGIME ER OMSIDER SLUTT, MEN MANNEN SELV ANGRER INGENTING

Hitlers femtiseksårsdag, 20. april 1945, var ingenting å feire. Det tyske rikets leder hadde sittet innestengt i førerbunkeren i Berlin de tre siste månedene mens allierte styrker rykket nærmere på alle kanter. I løpet av de neste dagene ble Hermann Göring og Heinrich Himmler fratatt alle titler da de tok avstand fra Hitler og det dødsdømte regimet hans, men de titlene betydde lite eller ingenting nå som riket falt i grus.

29. april giftet Hitler seg med Eva Braun og trakk seg tilbake til et lite rom i bunkeren sammen med sekretæren, Traudi Junge, for å diktere testamentet sitt. I det dokumentet fortsatte Hitler å raljere mot jødene, og han trodde fortsatt helhjertet på nasjonalsosialismen. Han overlot kontrollen over riket til Karl Dönitz, lederen for den tyske marinen, mens Joseph Goebbels – det eneste ledende medlemmet av regimet som ble hos Hitler i bunkeren – ble utnevnt til kansler. Dönitz skulle overgi seg til de allierte før en uke var omme, Goebbels skulle begå selvmord sammen med kone og barn enda tidligere. Omkring 36 timer etter at Hitler undertegnet testamentet, da Hitler hadde fått vite at Mussolini var død og at de siste lojale mannskapene i Berlin holdt på å gå tomme for ammunisjon, tok Hitler og hans nye kone farvel med de få som var igjen i staben og gikk inn på det personlige kontoret hans. En time senere gjallet et enslig smell gjennom det underjordiske anlegget.

Hitlers tjener åpnet døra og fant begge døde. Eva hadde svelget en blåsyrekapsel, Hitler hadde skutt seg i hodet. Men som det framgår av testamentet, døde Hitler uten anger. Han var sikker på sin forskrudde ideologis berettigelse helt til det siste.