WAFFEN SS’ OPPRINNELSE

Isine velmaktsdager var SS Det tredje rikes mektigste organisasjon. De styrte det nazistiske terrorapparatet, og via Waffen SS styrte de store deler av regimets militærmakt også. Men organisasjonens røtter kan spores tilbake til en håndfull veteraner fra første verdenskrig.

Etter våpenhvilen i 1918, da keiseren abdiserte, fikk Tyskland sin første smak på demokrati – men seierherrenes krevende betingelser styrtet landet ut i kaos. Da raskt stigende arbeidsløshet falt sammen med galopperende inflasjon, oppsto det sammenstøt mellom høyreorienterte og venstreorienterte gjenger på gatehjørner fra München til Berlin.

I slike tider vil aggresjonen alltid overdøve fornuften, og nazistene fant god grobunn i dette mørket. Brunskjortene, en paramilitær styrke på 60 000 mann under den tidligere yrkesmilitære Ernst Röhm, ble opprettet og sluppet løs på enhver som mislikte ledelsens ondskapsfulle prekener. Fra de mannskapene ble det plukket ut en elitelivgarde til å beskytte Hitler personlig.

Svarte luer skilte livgarden fra de vanlige brunskjortene, men etter hvert ble også resten av gardeuniformen svart, og avdelingen fikk dessuten en uforglemmelig tittel – Schutzstaffel, som betyr beskyttelsesavdeling og ble forkortet SS. Under sin ærgjerrige leder Heinrich Himmler skulle SS etter hvert utvide sin ondskapsfulle innflytelse fra rene voktere av Hitler til den langt større oppgaven med å ivareta hele landets sikkerhet. De fikk ansvar for det hemmelige politiet Gestapo, konsentrasjonleirsystemet og til slutt folkemordpolitikken bak den såkalte Endelige løsningen.

Helt fra første stund fikk Himmler den stadig mer paranoide Hitler med på at SS ikke skulle beskytte bare ham, men hele den visjonen han sto for. Disse «supermennene», som PRapparatet kalte dem, var hentet blant de mest rendyrkede germanske slekter og var innstilt på å dø for føreren. Himmler sørget for at hver eneste SS- mann avla en personlig troskapsed til Hitler, og sverget å følge rottefangeren sin uansett hvor den djevelske fløyta hans førte dem.

I 1934 hadde livgarden vokst fra sine opprinnelige 117 mann til over 800. Nå hadde de fått de flotte dolkene, og med lovlig bevæpning var de blitt Hitlers private regiment – SS Leibstandarte. De var klare til å tas i bruk.

Röhms SA avfødte riktignok SS og hjalp Hitler mot toppen, men i 1934 begynte denne organisasjonen å bli litt for høye i hatten. De forlangte beføyelser Hitler mente ville gjøre dem til en trussel, så han valgte å slippe hundene sine løs. Under operasjon De lange knivers natt knep SS raskt brodden av sitt motstykke SA og slaktet organisasjonens ledelse i løpet av et par døgn. SS hadde bevist sin lojalitet gjennom å myrde tidligere kamerater uten betenkeligheter, og som Himmler hadde håpet, ble den væpnede avdelingen Waffen SS født ...

«SS HADDE BEVIST SIN LOJALITET GJENNOM Å MYRDE TIDLIGERE KAMERATER UTEN BETENKELIGHETER.»