OKKUPASJONEN AV STORBRITANNIA

Om holdtordren ikke var blitt gitt, og om ekspedisjonsstyrken var blitt utslettet ved Dunkirk, kan det hende slaget om Storbritannia ville endt med at en tysk invasjonsstyrke klarte å krysse Den engelske kanal. Men hva ville skjedd etter den britiske kapitulasjonen?

Ifølge planlegningen for Operasjon Sjøløve ville Storbritannia og Irland blitt delt i seks kommandosoner omkring London, Birmingham, Newcastle, Liverpool, Glasgow og Dublin. Som en overlagt krenkelse ble Blenheim Palace, Churchills familiehjem, valgt til felles hovedkvarter for den tyske okkupasjonsstyrken. Det er mulig at de nordlige sonene ville blitt overført til et marionetteregime av Vichy-modell – Oswald Mosley ble regnet for å være den best egnede gallionsfiguren – mens de søndre okkuperte sonene kunne stått under utenriksminister Joachim von Ribbentrops kommando. Kanskje Edward VIII, som hadde vært velvillig innstilt til nazistene før 1939, kunne latt seg overtale til å innta tronen igjen.

Brutale innsatsstyrker fra SS ville antakelig ha krysset Kanalen kort etter invasjonsstyrken. Nazistene hadde svartelistet 2820 personer som øyeblikkelig ville blitt arrestert og trolig henrettet, fra ledere som Winston Churchill til forfattere som H. G. Wells. Storbritannias 300 000 jøder ville lidt en liknende skjebne. Øverstkommanderende for den tyske hæren, Walther von Brauchitsch, foreslo at alle britiske menn mellom 17 og 45 skulle fraktes til Kontinentet og brukes som slavearbeidere. Heinrich Himmler gikk enda lenger. Han mente at den beste måten å kue Storbritannia og Frankrike på, var å drepe 80 prosent av befolkningen i begge land.

«KANSKJE HITLER OGSÅ VAR PLAGET AV MINNENE OM UTMATTELSESKRIGEN HAN OPPLEVDE I FLANDERN UNDER FØRSTE VERDENSKRIG.»