KRIGSERKLÆRINGEN MOT USA

GJEN­NOM EN TID­LIG UT­FORD­RING TIL ROO­SE­VELT FÅR HIT­LER DEN AME­RI­KANS­KE KRIGSMAKTEN TIL Å GRI­PE INN

Hitlers krig - - En Epoke Er Over Hitlers Største Strategiskewars F -

7. de­sem­ber 1941 ret­tet den ja­pans­ke ma­ri­nen et dris­tig an­grep mot den ame­ri­kans­ke ma­rine­ba­sen i Pe­arl Har­bor på Ha­waii for å kom­me USA i for­kjø­pet. I lø­pet av halv­an­nen time ble seks skip sen­ket, 13 and­re ble skadd og 2403 ame­ri­kans­ke liv gikk tapt. Først da­gen etter an­gre­pet kom Ja­pan med en of­fi­si­ell krigs­er­klæ­ring mot USA.

Hit­ler had­de ikke visst noe om an­gre­pet på Pe­arl Har­bor på for­hånd, og han vil­le foretrukket at ja­pa­ner­ne had­de iverk­satt of­fen­si­ven sin et an­net sted. Den tys­ke over­kom­man­do­en vil­le gjer­ne at Ja­pan skul­le an­gri­pe bri­te­ne i Sin­ga­po­re el­ler i det øst­li­ge Sov­jet­unio­nen. Men Hit­ler bur­de ikke blitt for­bau­set over at Ja­pan ret­tet våp­ne­ne mot USA i ste­det. Bare noen dager tid­li­ge­re had­de den ja­pans­ke am­bas­sa­dø­ren i Ber­lin un­der­ret­tet nazistene om at Ja­pan og USA var på ran­den av krig, og bedt om et tysk løf­te om å er­klæ­re krig hvis det vir­ke­lig brøt ut en krig over Stille­ha­vet.

I hen­hold til Tre­makts­pak­ten be­høv­de Tysk­land og Ita­lia er­klæ­re krig bare hvis et an­net land an­grep Ja­pan, ikke hvis Ja­pan var an­gri­per. Ikke desto mind­re, i strid med von Ribben­trops råd, kunn­gjor­de Hit­ler 11. de­sem­ber for Riks­da­gen at Tysk­land had­de er­klært krig mot USA. Selv om Washing­ton had­de inn­tatt en nøy­tral hold­ning i kri­gens to førs­te år, had­de pre­si­dent Roo­se­velt tøyd den nøy­tra­li­te­tens gren­ser og lagt dår­lig skjul på sitt øns­ke om at Stor­bri­tan­nia skul­le be­sei­re na­zi­sta­ten, så Hit­ler var ivrig etter å gå løs på Den nye ver­den.

Men egent­lig had­de ikke Hit­ler be­høvd å er­klæ­re krig. Mens Tysk­land kri­get på to euro­pe­is­ke fron­ter mot Stor­bri­tan­nia og Sov­jet­unio­nen, var USA i prak­sis uan­gri­pe­lig. Hit­ler opp­nåd­de ikke an­net enn en sym­bolsk støtte­gest over­for sine ja­pans­ke al­li­er­te, og et pro­pa­gan­da­løft som trakk opp­merk­som­he­ten bort fra den tys­ke hæ­rens stag­na­sjon i Sov­jet. Men i Washing­ton DC før­te den tys­ke krigserklæringen uunn­gåe­lig nok til en ame­ri­kansk krigs­er­klæ­ring mot Tysk­land. Roo­se­velt kun­ne fram­stil­le Hit­ler som an­gri­pen­de part, og han vant støt­te for mi­li­tær inn­gri­pen både i Euro­pa og mot Ja­pan – støt­te som el­lers ikke vil­le vært noen selv­føl­ge i det iso­la­sjo­nis­tis­ke USA.

Tysk­land vil­le nok hav­net i kamp med USA før el­ler se­ne­re, men ved å er­klæ­re krig rett etter Pe­arl Har­bor in­vi­ter­te Hit­ler i prak­sis USA til den euro­pe­is­ke krigs­skue­plas­sen mye tid­li­ge­re, et bi­drag som kan ha vip­pet vekt­skå­len i de al­li­er­tes fa­vør.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.