OPERASJON BARBAROSSA

IN­VA­SJO­NEN I SOV­JET­UNIO­NEN GIR BLOD­BAD PÅ ØST­FRON­TEN OG SKA­PER ET VENDEPUNKT I DET TRED­JE RI­KES SKJEB­NE

Hitlers krig - - En Epoke Er Over Hitlers Største Strategiskewars F -

Klok­ken 03.15 den 22. juni 1941 åp­net tysk ar­til­le­ri ild og ret­tet et enormt bombardement mot be­fes­te­de sov­je­tis­ke stil­lin­ger i Po­len. I høy­den gikk Luftwaf­fes tun­ge bombe­fly mot byer i Sov­jet og slapp vå­pen­las­ten over så fjer­ne mål som Kron­stadt og Se­vasto­pol. Operasjon Barbarossa – na­zis­te­nes in­va­sjon i Sov­jet­unio­nen – had­de be­gynt.

Nazi­tysk­land og det kom­mu­nis­tis­ke Sov­jet­unio­nen var na­tur­li­ge fiender. I Mein Kampf er­klær­te Hit­ler at Øst- Euro­pa var be­fol­ket med un­der­men­nes­ker i form av ikke­aris­ke sla­ve­re og jø­der, og at om­rå­det bur­de ko­lo­ni­se­res av et­nis­ke tys­ke­re. Sta­lin på sin side had­de len­ge ral­jert mot fa­scis­mens vekst i Euro­pa og opp­ford­ret til å styr­te nazistene. Der­for kom det som en over­ras­kel­se da beg­ge par­ters uten­riks­mi­nist­re un­der­teg­net Mo­lo­tovRibben­trop- pak­ten i au­gust 1939. Det var en ikke­an­greps­trak­tat med en hem­me­lig pro­to­koll som del­te Øst- Euro­pa opp i tys­ke og sov­je­tis­ke inn­fly­tel­ses­om­rå­der – Po­len skul­le de­les i to, mens de bal­tis­ke sta­te­ne og Fin­land skul­le til­de­les Sov­jet­unio­nen. Både Hit­ler og Sta­lin skjøn­te at pak­ten bare var en ut­set­tel­se av en uunn­gåe­lig kon­flikt, men Hit­ler treng­te fri­het til å an­gri­pe Frank­ri­ke, og Sta­lin treng­te tid til å byg­ge opp Sov­jets væp­ne­de styr­ker, som lå et styk­ke un­der de euro­pe­is­ke na­sjo­ne­nes mi­li­tæ­re nivå.

Mind­re enn to år se­ne­re kom Hit­ler til at ti­den var in­ne for å an­gri­pe Sov­jet­unio­nen, så han ga ord­re om å star­te Operasjon Barbarossa. Den dris­ti­ge pla­nen hans var å an­gri­pe med mo­bi­le pan­ser­av­de­lin­ger på to ste­der; den ene skul­le avan­se­re gjen­nom de bal­tis­ke sta­te­ne til Leningrad og Moskva, mens den and­re styr­ken skul­le føl­ge en sør­lig rute gjen­nom Ukrai­na til Kiev og Do­nets­bek­ke­net. Det en­de­li­ge må­let var å kon­trol­le­re Sov­jet­unio­nen vest for A– A- lin­jen, som gikk nord-sør fra Arkhan­gelsk til Astra­khan.

Det var en plan som i begynnelsen så ut til å være gjen­nom­før­bar. Sta­lin nøl­te, han var usik­ker på hvor­dan han skul­le rea­ge­re på å bli nar­ret av sin al­li­er­te, og den sov­je­tis­ke hæ­ren had­de 150 000 fal­ne og så­re­de før in­va­sjo­nen had­de på­gått en uke. Kiev falt for tys­ker­ne 26. sep­tem­ber, da had­de enda 700 000 sol­da­ter gått tapt. Så pei­let nazistene seg inn på Moskva.

Si­tua­sjo­nen så håp­løs ut, og Sta­lin vur­der­te å flyk­te fra ho­ved­sta­den, men valg­te å bli der, og kam­pe­ne vend­te seg i Sov­jets fa­vør. Den tys­ke fram­ryk­nin­gen gikk dår­li­ge­re etter hvert som for­sy­nings­lin­je­ne ble leng­re, og sov­jet­rus­ser­ne be­gyn­te en re­trett med den bren­te jords tak­tikk. Vin­te­ren meld­te seg med regn, og en Blitz­krieg med hur­tig fram­ryk­ning ble umu­lig. Tys­ke of­fi­se­rer på­sto at de var så nær Moskva at de kun­ne se Kremls spir, men de var ikke nær nok til å ta byen, og en se­rie sov­je­tis­ke mot­of­fen­si­ver drev den tys­ke hæ­ren jevnt og sik­kert til­ba­ke. Nazistene had­de erob­ret mye av det vest­li­ge Sov­jet i lø­pet av fire må­ne­der, men i lø­pet av de fire nes­te åre­ne ble de sak­te, men sik­kert tvun­get til­ba­ke til Ber­lin, og de gjen­vant ald­ri ini­tia­ti­vet på øst­fron­ten.

Hitlers overmot kos­tet ham dyrt. Etter at den tys­ke lyn­kri­gen had­de val­set gjen­nom Po­len, un­der­lagt seg Dan­mark på noen ti­mer og erob­ret Frank­ri­ke på 45 dager, had­de han be­gynt å tro at den nazistiske krigs­ma­ski­nen var umu­lig å stop­pe. Han be­reg­net dob­belt så lang tid på å erob­re Sov­jet­unio­nen, en tre­må­ne­ders­pe­rio­de, men hev­det at in­va­sjo­nen vil­le være over før det dår­li­ge været sat­te inn, så den tys­ke hæ­ren vil­le ikke tren­ge vin­ter­uni­for­mer. In­va­sjo­nen skul­le egent­lig be­gynt 15. mai, men selv da den måt­te ut­set­tes til 22. juni for­di felt­to­get på Balkan ble mer om­fat­ten­de enn for­ut­satt, vil­le ikke Hit­ler vur­de­re be­red­skaps­pla­ner for det til­fel­let at Wehr­macht hav­net i den nord­li­ge vin­te­rens grep. Da det skjed­de, var det for sent å red­de mann­ska­pe­ne.

Men Hitlers re­ak­sjon på sin egen tab­be var å stik­ke ho­det i sanda og be­brei­de folk rundt seg. Felt­mar­skalk Walther von Brauchitsch ble av­satt som øverst­kom­man­de­ren­de for den tys­ke hæ­ren og er­stat­tet med fø­re­ren selv. Hit­ler in­sis­ter­te på nye of­fen­si­ver på øst­fron­ten de to nes­te åre­ne, men han var blind for de pro­ble­me­ne nazistene sto over­for i Sov­jet­unio­nen. Jo len­ger Wehr­macht ble på fiendt­lig ter­ri­to­ri­um, desto ster­ke­re ble Sov­jet­unio­nen, som kob­let inn sin enor­me pro­duk­sjons­ka­pa­si­tet, og Sta­lin var inn­stilt på å av­stå ter­ri­to­ri­um på kor­te­re sikt for å unn­gå et re­gu­lært slag.

Operasjon Barbarossa var si­tua­sjo­nen da Hitlers ar­ro­gan­se kos­tet ham Det tred­je rike. Be­slut­nin­gen om å in­va­de­re Sov­jet­unio­nen med en urea­lis­tisk time­plan skul­le etter hvert kos­te 4,3 mil­lio­ner tys­ke liv.

Over: Nazistiske fange­lei­rer på øst­fron­ten – her med Hein­rich Him­mler på in­spek­sjon – tros­set ge­neve­kon­ven­sjo­ne­nes reg­ler. Den tys­ke hæ­ren var sør­ge­lig dår­lig rus­tet for den sov­je­tis­ke vin­te­ren, noe som før­te til over 4 mil­lio­ner døds­fall.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.